Denne introduksjonen til miljøvennlig bygging gir deg grunnleggende informasjon om hva miljøvennlig bygging handler om. Den er rettet mot deg som er ny i verden av miljøvennlig bygging, enten du er en gjør-det-selv-håndverker eller en profesjonell byggmester som er ny innen bærekraftig bygging.
På disse sidene lærer du noen grunnleggende begreper innen grønn bygging, blant annet hva det er og hvorfor vi alle bør bygge grønt. Vi går gjennom mange begreper som brukes om miljøvennlig bygging, og viser deg hva som gjør et byggeprosjekt grønt. Deretter utforsker vi alle fordelene ved grønn bygging, både miljømessige og økonomiske, for å vise deg hvordan grønn bygging kan være til nytte for ditt neste byggeprosjekt.
Vi vil også gå dypere inn på materialer og teknikker og vise deg hvilke kriterier byggherrer bruker når de vurderer bærekraften til et materiale. I tillegg vil du lære om naturlige byggteknikker og høytytende byggteknikker som kan brukes til å bygge grønne bygninger. Til slutt vil vi vise deg noen av de viktigste verktøyene byggherrer bruker for å vurdere nøyaktig hvor grønt et prosjekt er: sertifiseringer, klassifiseringer og livssyklusvurderinger.
Les disse sidene for å få et raskt overblikk over hva grønn bygging handler om. Fortsett deretter gjennom resten av nettstedet for mer detaljert informasjon om alt som har med grønn bygging å gjøre.
1. Hva er grønn bygging?
Grønn bygging er en ressurseffektiv byggemetode som gir sunnere bygninger som har mindre innvirkning på miljøet og koster mindre å vedlikeholde. Denne bærekraftige tilnærmingen til bygging tar hensyn til hele bygningens livssyklus: plassering, design, bygging, drift, vedlikehold, renovering og riving (les Livssyklusvurdering for mer informasjon).
Begreper som bærekraftig bygging, høyytelsesbygg og grønn bygging brukes om hverandre for å beskrive det som i hovedsak er det samme, selv om det finnes variasjoner på temaet som har litt forskjellige betydninger. Naturlig bygging er for eksempel en bærekraftig form for bygging, men med en intensjon om å kun bruke naturlige byggematerialer. Bærekraftig design omfatter grønn bygging, men går også inn på et mye bredere spekter av temaer, fra mikro (bærekraftig møbeldesign) til makro (bærekraftig byplanlegging).
Omfattende klassifiseringssystemer som sertifiserer grønne bygninger, som BREEAM, LEED og Passivhaus, måler bærekraften til en bygning etter flere kriterier. Samlet gir disse kriteriene et nøyaktig bilde av hva grønn bygging handler om. De vanligste kriteriene er oppført nedenfor.
Spredning er ikke bærekraftig. Grønne byggherrer oppfordres til å bygge på tidligere bebygget tomt i stedet for å utvikle ny tomt.
Det er også viktig å bygge i nærheten av eksisterende infrastruktur, som bussruter og biblioteker, for å redusere beboernes avhengighet av transport, siden innsatsen som legges ned i å bygge et grønt hjem er bortkastet hvis beboerne må pendle lange avstander hver dag.
Jo mindre byggeplassen er, jo bedre, siden det gir mindre miljøavtrykk. Tomter som er bærekraftig anlagt og ikke lider av jorderosjon eller lysforurensning, anses også som mer bærekraftige.
Vann
Vannreduksjon er innebygd i designet, ved bruk av toaletter med lavt forbruk, gråvannssystemer, xeriscaping (landskapsarkitektur med minimal eller ingen vanning) og oppsamling av regnvann.
Fokuset er først på å redusere behovet for vann (f.eks. toaletter med lavt forbruk), deretter på å håndtere vannet etter at det er brukt (f.eks. vanning med gråvann). Metoder for vanninnsamling, som oppsamling av regnvann, er også sentrale i bærekraftig bygging.
Les Green Building Guide to Water Efficiency for en mer detaljert gjennomgang av dette temaet.
Energi og atmosfære
Grønne bygninger er konstruert med energieffektive design (f.eks. passivhus er bygget med superisolasjon og andre teknikker for å sikre en tett bygningskropp og minimalt energiforbruk).
Prosesser som benytter ren energi, som geotermiske og solcelleanlegg, er også mye brukt i bærekraftig bygging.
Les Green Building Guide to Energy Efficiency and Renewable Energy for en mer detaljert oversikt over dette emnet.
Materialer og ressurser
Ifølge Eurostat kommer 38,4 prosent av EUs totale avfall fra bygging og riving. For å minimere virkningen av denne avfallsintensive industrien reduserer grønne byggherrer materialbruken der det er mulig. De gjenbruker og resirkulerer også materialer ved å gjenvinne, demontere, omprodusere og renovere.
Det foretrekkes materialer som er holdbare, fordi de ikke trenger å byttes ut så ofte. Det legges også vekt på å velge materialer som er produsert på en bærekraftig måte, kommer fra naturlige, fornybare kilder og krever minimal transport.
Les Green Building Guide to Sustainable Materials for en mer detaljert oversikt over dette emnet.
Størrelse
Et annet aspekt som er relatert til materialer og ressurser, er bygningens størrelse. Gjennomsnittlig boligstørrelse i Europa er omtrent 90–100 m2. Større boliger bruker ofte enda mer materialer enn det som tilsvarer den proporsjonale økningen i størrelse.
Selv om det har vært betydelige forbedringer de siste årene innen byggeteknikker og produkter som gir bedre energieffektivitet, isolasjon og lufttetthet i bygningskroppen, krever større boliger fortsatt mer energi for å drives.
Det finnes ingen spesifikk bolig- eller bygningsstørrelse som anses som bærekraftig, men det finnes retningslinjer. Vermont Builds Greener har publisert et poengsystem som tildeler poeng basert på en terskel avhengig av antall soverom (én til seks). Går du over terskelen, får du trekk i poengene.
Innemiljøkvalitet (IEQ)
Europeere tilbringer opptil 90 prosent av livet sitt innendørs, noe som betyr at kvaliteten på inneluften er mye viktigere for helsen vår enn kvaliteten på uteluften. Grønne byggherrer streber etter å bygge bygninger som ikke bare er gode for miljøet, men også for helsen vår. Det oppmuntres til bruk av lavutslippsmaterialer, som VOC-frie malinger og formaldehydfrie møbler. Forbedret ventilasjon og fuktbestandige produkter er også viktige IEQ-egenskaper.
Bygging innebærer ikke bare den fysiske konstruksjonen av bygninger. Bygging betyr også utvikling av et nabolag, opprettelse av en park, omlegging av infrastruktur. Noen anser grønn bygging som en transformasjonskultur. Et fremtidsrettet eksempel er omleggingen av et helt forstadsområde til et bilfritt, tett befolket nabolag med lett tilgang til urbant landbruk. Living Building Challenge fanger dette konseptet om helhetlig bygging best med det provoserende spørsmålet: «Hva om hver eneste handling innen design og bygging gjorde verden til et bedre sted?»
Les Green Building Guide to Indoor Environmental Quality for en mer detaljert gjennomgang av dette temaet.
2. Hvorfor bygge grønt?
Over hele Europa vokser erkjennelsen av at bygninger ikke lenger er passive strukturer, men sentrale for klimatiltak og økonomisk motstandskraft. I dag står bygninger for omtrent 40 prosent av EUs endelige energiforbruk og 36 prosent av energirelaterte CO2-utslipp. I tillegg er omtrent tre fjerdedeler av Europas bygninger fortsatt energieffektive, mens bare 0,4 til 1,2 prosent av bygningsmassen oppgraderes hvert år. Denne ubalansen utgjør en enorm hindring for å nå EUs klimamål: med mindre renoveringsgraden dobles, vil bygninger komme langt fra å nå målene om karbonnøytralitet innen 2050.
Grønne bygg medfører moderate merkostnader. Ifølge bransjestudier overstiger den opprinnelige merprisen sjelden 0,5 til 12 prosent sammenlignet med konvensjonell bygging. Den ekstra kostnaden innebærer imidlertid investeringer i avansert isolasjon, effektive vinduer, fornybare energisystemer som solcellepaneler eller varmepumper og materialer med lavt karbonutslipp – alt dette gir betydelige fordeler. Et grønt tak, som koster mellom 108 og 355 euro per kvadratmeter, kan for eksempel mer enn doble takets levetid og øke eiendomsverdien med omtrent syv prosent. I Belgia resulterte oppgradering av boliger fra dårlige EPC-klassifiseringer som F til D i besparelser på rundt 57 000 euro over investeringens levetid. Selv beskjedne tilleggskostnader gir altså betydelig avkastning på lang sikt.
Økt verdi og utleiegrad
Inntektsgevinster strekker seg utover besparelser. Energieffektive boliger har ofte 4 til 10 prosent høyere salgspriser og 8 til 25 prosent høyere leieinntekter. De har også opptil 23 prosent høyere utnyttelsesgrad. For kontorer har BREEAM-sertifiserte grønne bygninger i London vist merpriser på 21 prosent på salgspriser og 18 prosent på leieinntekter. Slike ytelsesforskjeller forvandler grønne referanser fra etiske oppgraderinger til differensierende forretningsstrategier.
Miljøpåvirkning
Miljømessig er grønne bygg monumentale. Om bare en fjerdedel av den ineffektive boligmassen i Europa ble oppgradert, kunne EUs energiforbruk og CO₂-utslipp reduseres med anslagsvis 5–6 prosent. For å nå klimamålene for 2030 må varme- og kjølebehovet reduseres med 14 prosent og CO₂-utslippene kuttes med 60 prosent sammenlignet med 1990 – mål som bare kan oppnås ved å transformere bygninger. Foreløpig ligger sektoren 40 prosent etter i viktige indikatorer som energibruk, utslippsreduksjon og renoveringsinvesteringer. Samtidig bidrar byggesektoren i stor grad til de samlede utslippene i Europa, og en overgang til sirkulær design og lavkarbonmaterialer kan redusere det innebygde karbonet dramatisk – med opptil 96 prosent reduksjon i sementrelaterte utslipp og frigjøre så mye som 360 milliarder dollar per år i nettoverdi globalt innen 2050.
Den operative effekten av grønn design er også betydelig. Bygninger bruker omtrent 80 prosent av energien i livssyklusen sin i bruksfasen. Ved å avkarbonisere oppvarming, ventilasjon, belysning og kjøling kan grønne bygninger forvandles fra energislukere til «energiprodusenter» integrert i det smarte nettet og økosystemet for fornybar energi. Siden oppvarming i boliger fortsatt hovedsakelig er basert på fossile brensler – som utgjorde 76 prosent av systemene i 2017 – er satsingen på effektiv elektrifisering sentral for EUs mål.
Andre fordeler ved å bygge grønt
Redusert etterspørsel etter infrastruktur – Høyytelsesbygninger krever mindre energi og vann, noe som reduserer belastningen på felles ressurser og gjør at infrastrukturkapasiteten kan utvides. Kommunale myndigheter har to store grunner til å være fornøyde her. De kan kreve høyere eiendomsskatt for bygninger med høyere eiendomsverdi, og de sparer på infrastrukturutgifter.
Økt produktivitet og oppmøte – Studier har funnet en positiv sammenheng mellom forbedret inneklima og produktivitet og oppmøte. Produktivitetsgevinster på 2 til 10 prosent og en reduksjon på 35 prosent i fravær er rapportert for grønne leiearealer.
Bedre salg – Det er rapportert om høyere salg i bygninger som utnytter naturlig lys maksimalt. En undersøkelse dokumentert i Skylighting and Retail Sales: An Investigation into the Relationship Between Daylighting and Human Performance, rapporterer om en 40 prosent økning i salget blant butikker som bruker takvinduer i stedet for elektrisk belysning.
Offentlige rammeverk og finansiering reduserer risikoen ytterligere. EUs reviderte direktiv om energiprestasjoner i bygninger krever nær null utslipp i offentlige bygninger innen 2028 og i alle private nybygg innen 2030. Tiltak som Renovation Wave har som mål å gradvis doble den årlige renoveringsgraden innen 2030, samtidig som milliarder kanaliseres inn i oppgradering av bygningsmassen. Disse tiltakene driver frem store finansieringsprogrammer, blant annet grønne obligasjoner og lavrentefinansiering via Den europeiske investeringsbanken, noe som gjør grønn bygging stadig mer attraktivt.
3. Grønne byggematerialer
Ulike mennesker har ulike oppfatninger av hva som faktisk utgjør et «grønt byggemateriale», men det finnes visse standarder som de fleste er enige om. Ethvert materiale som bidrar til å oppnå målet om forbedret bærekraft ved å redusere miljøpåvirkningen fra byggeprosessen, vil bli ansett som grønt. Construction Specifications Institute, en autoritet på området byggespesifikasjoner, har klassifisert grønne byggematerialer etter en rekke kriterier, som vi har oppsummert her.
Ressurseffektivitet
Fornybar, naturlig eller rikelig tilgjengelig – Naturlige materialer som krever minimal eller ingen bearbeiding; materialer som vokser raskt; fornybare ressurser; bærekraftig høstede materialer – sertifisert av en tredjepart som Forest Stewardship Council. (f.eks. bambus, kork og FSC-sertifisert tre).
Lokalt tilgjengelig – Produkter som er produsert lokalt reduserer transportbehovet og senker klimagassutslippene. (f.eks. jord som brukes til stampet jord og komprimerte jordblokker). Noen av produktene fra forrige kategori, som bambus, er ideelle byggematerialer, men hvis de må transporteres over lange avstander, er de ikke så bærekraftige. Bambus er et godt eksempel, siden det meste importeres fra Asia. Enkelte arter av gresset kan imidlertid dyrkes i Europa.
Resirkulert innhold – Byggematerialer som er laget av resirkulert innhold (f.eks. papirbetong, miljøplater, tre-plastkompositt).
Resirkulerbart eller gjenbrukbart – Annerledes enn ovennevnte – materialer som ikke nødvendigvis er laget av resirkulert innhold, men som kan resirkuleres eller gjenbrukes ved slutten av levetiden (f.eks. metaller, tre, plast, glass).
Gjenvunnet, demontert, omprodusert eller renovert – Å redde noe før det havner på søppelfyllingen betyr ikke bare at det er ett produkt mindre som må kastes, men også ett produkt mindre som må produseres (f.eks. møbler og inventar som skap, dører, vinduer og gulv).
Holdbar – Materialer som varer lenger, trenger ikke å byttes ut så ofte. Noen anser ikke-fornybare materialer som plast som «grønne» på grunn av deres holdbarhet (f.eks. stein, kobbertak, tregulv og alle møbler og skap av høy kvalitet som varer lenge).
Ressurseffektiv produksjonsprosess – Produsenter som er effektive i produksjonsprosessen ved å bruke mindre energi, slippe ut mindre klimagasser og produsere mindre avfall enn konvensjonelle produsenter.
Energieffektivitet
Alle systemer, materialer og komponenter som reduserer energiforbruket ved hjelp av fornybar energi, for eksempel:
- solcelleanlegg
- solvarmeanlegg
- geotermisk energi
- vindturbiner
- mikrohydro
Vannbesparelse
Materialer og systemer som sparer og samler vann, for eksempel:
- regnvannsanlegg
- toaletter, kraner og dusjhoder med lavt forbruk
- gråvannsanlegg
Inneklima
Lavt eller null VOC / minimale kjemiske utslipp – Materialer som avgir minimalt eller ingen flyktige organiske forbindelser (VOC), for eksempel maling med lavt eller null VOC.
Lavt eller ikke-giftig – Materialer som avgir lite eller ingen kreftfremkallende stoffer, irriterende stoffer eller reproduksjonsskadelige stoffer.
Fuktbestandig – Ved å motstå fuktighet hindrer produktene biologisk vekst som mugg og holder lenger.
Helsebevarende vedlikehold – Materialer som kan rengjøres med giftfrie eller VOC-fattige rengjøringsmidler.
Helsefremmende teknologi – Enheter som vurderer inneklimaet (IEQ) og forbedrer luftkvaliteten, for eksempel overvåkingsinstrumenter.
Les mer om dette emnet i Guide to Green Building Materials
4. Naturlige byggeteknikker
Naturlig bygging er ikke så enkelt som navnet tilsier. Begrepet «naturlig» refererer i dette tilfellet til hovedbyggematerialet, ikke alle materialene. Gjenvunnet materiale som glassflasker og dekk brukes ofte av naturlige byggere. Sement er også et vanlig tilsetningsstoff i flere naturlige byggematerialer.
Jord er det viktigste byggematerialet for omtrent en fjerdedel av verdens befolkning, hovedsakelig i utviklingsland. Naturlig bygging er populært i utviklingsland fordi det kan gjøres manuelt. I Vesten er det imidlertid langsomt å ta i bruk naturlig bygging fordi det vanligvis er ganske arbeidskrevende. Og når man sammenligner byggekostnader dollar for dollar, vinner den billigste metoden nesten alltid.
Mekanisering har sneket seg inn i naturlige byggeteknikker som en måte å redusere de høye arbeidskraftskostnadene på. Naturlige byggere har mange teknikker å velge mellom, enten de ønsker et svært bærekraftig alternativ, en rask og enkel metode, en som er arbeidskrevende eller en som ikke er det.
Cob
Begrepet cob betegner en blanding av leire, sand, vann og halm (eller annet fiberholdig materiale) som blandes sammen til håndflate store kaker. Den vanligste måten å blande cob på er manuelt (ved å mose det sammen med føttene og slå det rundt som en pannekake på en presenning), men det kan også blandes med maskin. Cob-vegger bygges opp fra fundamentet til de danner en monolitisk struktur, noe som betyr at det er ett solid stykke, i motsetning til komprimerte jordblokkbygg, som består av mange små blokker stablet oppå hverandre.
Adobe
Adobe-bygging har vært praktisert så langt tilbake som 6000 f.Kr. Tre av de samme grunnleggende materialene brukes som med cob (leire, sand og vann), bortsett fra at det fjerde fibermaterialet bare brukes noen ganger. Når blandingen er ferdig, får den tørke i former til den blir til harde murstein, som deretter legges av murere. På steder hvor bygningen vil bli utsatt for hardt, vått vær, stabiliseres adobe noen ganger med litt sement eller asfaltemulsjon for å holde den sammen.
Komprimerte jordblokker
CEB er et mekanisert alternativ til adobe, som reduserer arbeidskostnadene betydelig. I motsetning til håndlagde adobe blir disse blokkene komprimert med maskin og produsert med presisjon, noe som gir blokker som er ensartede i størrelse og form, og som ikke krever mørtel som utjevningsmasse (de kan stables tørre).
Rammed Earth
Jord er også hovedingrediensen her, men i stedet for å stable eller legge materialet, blir det stampet eller komprimert på plass, vanligvis ved hjelp av former. I dag brukes det vanligvis mekanisert utstyr til komprimeringen.
Halmball
Halm er et svært isolerende fornybart ressurs, noe som gjør det til et fint naturlig byggemateriale. Ulempen er at halm må holdes tørt, ellers vil det mugne og råtne. Halmeballbygg kan være enten ikke-bærende, hvor en stolpe- og bjelkekonstruksjon støtter strukturen og halm brukes som fyll eller bærende. Ikke-bærende er den mest brukte metoden for halmeballbygging.
Ved
Ved refererer til de korte trebitene man normalt ser i en peis. Men i stedet for å brenne dem som brensel, stables trebitene med endene stikkende ut og holdes sammen med mørtel, noe som gir et pent, naturlig utseende. I likhet med jord har det høy termisk masse. Og i likhet med halmballer har det også gode isolerende egenskaper. Dette gjør det til et utmerket byggemateriale. Det krever mørtel, men det er mulig å bruke cob i stedet for sement til mørtelen.
Tømmerkonstruksjon
I likhet med jord er tre et annet gammelt byggemateriale. Hvis treet er høstet fra en sertifisert kilde (f.eks. FSC) som regenererer skogene sine og kommer fra lokale kilder, kan det være et svært bærekraftig naturlig byggemateriale. I stolpekonstruksjoner graves trepeler ned i bakken (som kan råtne raskt), mens tømmerkonstruksjoner (også kjent som stolpe- og bjelkekonstruksjoner) bruker et separat fundament.
Stein
I likhet med jord og tre har mennesker bygget med stein i årtusener. Og hvorfor ikke? Det er et vakkert, holdbart materiale med høy termisk masse. Med dagens utvalg av byggematerialer er steinmurverk imidlertid mest vanlig i terrasser og hagemurer.
Papirbetong
Papir fra alle kilder kan gjenvinnes og omdannes til papirbetong ved å blande papir, sement og vann sammen i en stor mikser. Som med noen andre naturlige byggematerialer, reduserer tilsetningen av sement bærekraften.
Støpt jord
Denne byggemetoden ligner betong i måten den lages på, men sammensetningen er annerledes. I stedet for sand og grus brukes vanlig jord som tilslagsmateriale.
5. Livssyklusvurdering (LCA)
Det er mye mer i en historie enn det som står på baksiden av boka. Grønne byggherrer innser fordelene ved bærekraftig bygging, delvis fordi de forstår hvordan livet på jorda henger sammen. Det er derfor ikke overraskende at bransjen har tatt i bruk livssyklusvurdering (LCA) for å analysere hele livssyklusen til en bygning nøyaktig, i stedet for bare å se på summen av delene som inngår i selve bygningen.
Hva er en livssyklusvurdering?
En livssyklusvurdering er en metode som brukes til å måle påvirkningen et produkt eller en prosess har på miljøet, fra begynnelsen av prosessen (utvinning av råvarer) til slutten av prosessen (avfallshåndtering). Disse vurderingene kan brukes til å analysere alt fra byggematerialer til møbler.
LCA brukes til å måle både material- og energiinnsats og -uttak, evaluere effekten av denne innsatsen og dette uttaket og formulere dataene til nyttig informasjon for å forstå resultatet av et bestemt produkt eller en bestemt prosess på luft (f.eks. ozonnedbrytning), land (f.eks. avfall) eller vann (f.eks. forurensning).
Noe bakgrunnsinformasjon om livssyklusvurderinger
Noen aspekter av LCA ble brukt allerede på 1970-tallet, men det omfattende tekniske rammeverket for prosessen har først utviklet seg i løpet av de siste årene. Society of Environmental Toxicology and Chemistry (SETAC) har i stor grad vært ansvarlig for å utvikle LCA til det det er i dag, men en rekke andre organisasjoner har også vært involvert i utviklingen.
Fordeler med LCA
Livssyklusvurderinger er et effektivt verktøy som miljøbevisste byggherrer kan bruke for å velge de mest miljøvennlige produktene og prosessene. LCA analyserer effekten av overføring fra ett medium til et annet, for eksempel eliminering av luftutslipp ved å skape avløpsvann. På denne måten kan de spore hva som skjer med de enkelte komponentene i en bygning for å komme frem til nøyaktige data om bærekraften til en hel bygning gjennom hele livssyklusen.
Det er vanskelig å vurdere miljøpåvirkning. Selv om det er lett å se at bambusgulv er et bedre alternativ for miljøet enn et vanlig teppe, er det ikke like opplagt å vurdere bærekraften til to like bambusgulv uten å gjennomføre en LCA. Hvor langt har gulvet reist før det ble installert? Hvor mye energi er det lagt ned i det? Hvilken effekt vil avfallshåndteringen ha?
Selv om ett produkt på overflaten kan virke som om det produserer mer karbonutslipp, kan det være langt mindre skadelig for miljøet enn et produkt som slipper ut mindre karbon når hele miljøpåvirkningen tas i betraktning (f.eks. effekter på luft, jord og vann).
Informasjon er makt. Med de omfattende dataene som en LCA gir, blir det mye lettere å få aksept fra interessenter (dvs. myndigheter, innbyggere), fordi byggherrer har pålitelige data å vise til når de begrunner sitt valg av bygg.
Ressurser for å gjennomføre en LCA
National Risk Management Research Laboratory har utgitt Life cycle assessment: Principles and Practice, en gratis e-bok som dekker hele prosessen med å gjennomføre en LCA.
Det finnes en rekke programvareverktøy som kan hjelpe deg med å gjennomføre livssyklusvurderinger. Whole Building Design Guide har en liste over verktøy for livssykluskostnader, vurdering og styring, og DOE har en omfattende oversikt over programvareverktøy for bygningers energiforbruk.
