![\"en](\"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/a-frame-porch-green-building-guide-to-sustainable-building-design.jpg\" "\\"\\"")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nI planleggingsfasen av et b\u00e6rekraftig byggeprosjekt er det lurt \u00e5 tenke p\u00e5 m\u00e5lene. La oss begynne med \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva vi egentlig mener med \u00abb\u00e6rekraftig bygg\u00bb, slik at vi vet hva vi g\u00e5r etter.<\/p>\n\n\n\n
Hva er b\u00e6rekraftig bygningsdesign?<\/strong><\/h3>\n\n\n\nArkitekt og forsker Elizabeth Donovan skriver<\/a> at selv innenfor akademiske og profesjonelle skrifter om b\u00e6rekraftig arkitektur er det en tendens til \u00e5 erkjenne at det ikke kan defineres, og at det heller ikke finnes noen omforent definisjon.<\/p>\n\n\n\nDenne tvetydigheten er ogs\u00e5 til stede i bredere diskusjoner om b\u00e6rekraftig bygningsdesign, selv om definisjonene har en tendens til \u00e5 ha noen felles trekk. De fleste definisjoner spesifiserer at b\u00e6rekraftig design fors\u00f8ker \u00e5 redusere en bygnings negative innvirkning p\u00e5 milj\u00f8et og \u00e5 redusere bygningens forbruk av energi og ressurser i l\u00f8pet av dens levetid.<\/p>\n\n\n\n
Mange definisjoner nevner habitatfragmentering, utslipp og byggeavfall som bare noen av de negative konsekvensene som bygninger har en tendens til \u00e5 skape, og som b\u00e6rekraftige bygninger fors\u00f8ker \u00e5 redusere. Det er ogs\u00e5 vanlig at begrepet inkluderer bedre helse for brukerne, et levende lokalsamfunn og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft i definisjonen.<\/p>\n\n\n\n
Det er hvordan en bygning oppn\u00e5r disse reduksjonene og forbedringene som gj\u00f8r design virkelig interessant, for det er bare fantasien som setter grenser for innovative tiln\u00e6rminger til hvordan disse problemene kan l\u00f8ses.<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5lene for b\u00e6rekraftig bygningsdesign<\/strong><\/h3>\n\n\n\nDet amerikanske National Institute of Building Sciences’ Whole Building Design Guide (WBDG) har seks m\u00e5l<\/a> for b\u00e6rekraftig design. Disse er<\/p>\n\n\n\n\n- Optimalisere stedets potensial<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere energibruken<\/li>\n\n\n\n
- Beskytte og spare vann<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere bruken av plass og materialer i bygningen<\/li>\n\n\n\n
- Forbedre kvaliteten p\u00e5 innemilj\u00f8et (IEQ)<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere drifts- og vedlikeholdspraksiser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Vi har dekket noen av disse aspektene i de andre veiledningene v\u00e5re, s\u00e5 vi vil ikke gjenta dem her. Hvis du vil l\u00e6re mer om dem, kan du lese veiledningene v\u00e5re om vanneffektivitet<\/a>, energieffektivitet og fornybar energi<\/a>, b\u00e6rekraftige materialer<\/a> og innemilj\u00f8kvalitet<\/a>.<\/p>\n\n\n\nLa oss n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 stedets potensial og drifts- og vedlikeholdspraksis.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser stedets potensial<\/strong><\/h3>\n\n\n\n![\"oversikt](\"data:image\/svg+xml;base64,PHN2ZyB4bWxucz0iaHR0cDovL3d3dy53My5vcmcvMjAwMC9zdmciIHZpZXdCb3g9IjAgMCAxNDAwIDkzMyIgd2lkdGg9IjE0MDAiIGhlaWdodD0iOTMzIiBkYXRhLXU9Imh0dHBzJTNBJTJGJTJGZ3JlZW5idWlsZGluZ2V1cm9wZS5ldSUyRndwLWNvbnRlbnQlMkZ1cGxvYWRzJTJGMjAyMiUyRjA0JTJGdG9wLXZpZXctb2YtY29uc3RydWN0aW9uLXNpdGUtZ3JlZW4tYnVpbGRpbmctZ3VpZGUtdG8tc3VzdGFpbmFibGUtYnVpbGRpbmctZGVzaWduLmpwZyIgZGF0YS13PSIxNDAwIiBkYXRhLWg9IjkzMyIgZGF0YS1iaXA9IiI+PC9zdmc+\" "\\"\\"")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nSiden bygninger p\u00e5virker lokale \u00f8kosystemer, er det viktig \u00e5 vurdere hva som blir p\u00e5virket og hvordan. Som WBDG skriver, endrer bygninger \u00abfundamentalt funksjonen til et omr\u00e5de\u00bb, noe som ikke bare betyr at vi for eksempel har gjort om en \u00e5ker til en boligeiendom, men at omr\u00e5dets evne til \u00e5 fungere slik det var ment \u00e5 fungere i det st\u00f8rre \u00f8kosystemet har blitt radikalt forstyrret.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 redusere disse forstyrrelsene m\u00e5 vi v\u00e6re n\u00f8ye med valg av tomt og utforming.<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt<\/strong><\/h4>\n\n\n\nProfessor i arkitektur Kuppaswamy Iyengar sier<\/a> at for \u00e5 redusere milj\u00f8skadene b\u00f8r man velge b\u00e6rekraftige tomter:<\/p>\n\n\n\n\u00ab[m]inimere byspredning; v\u00e6re lydh\u00f8r og respektfull overfor land, milj\u00f8, habitat og gr\u00f8ntomr\u00e5der; og oppmuntre til byutvikling med h\u00f8y tetthet fremfor utvikling med lav tetthet for \u00e5 bevare verdifulle gr\u00f8ntomr\u00e5der og bevare viktige milj\u00f8verdier.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt p\u00e5virker ikke bare lokale \u00f8kosystemer, men ogs\u00e5 bygningens karbonfotavtrykk og det l\u00f8pende energiforbruket knyttet til bygningen. Alt fra hvor langt byggematerialene m\u00e5 transporteres, til hvor langt beboerne m\u00e5 pendle, er avhengig av tomten.<\/p>\n\n\n\n
Optimalisering av tomtevalg kan omfatte valg av en tomt n\u00e6r offentlig transport og fasiliteter eller en tomt p\u00e5 tidligere forstyrret eller utviklet land, eller til og med ettermontering i stedet for \u00e5 bygge nytt.<\/p>\n\n\n\n
Eksisterende bygninger bidrar med mindre utslipp, bruker mindre materialer, genererer mindre avfall og fragmenterer mindre habitat enn nybygg. Jo mer eksisterende infrastruktur et prosjekt kan gj\u00f8re bruk av, desto mindre skade vil det gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n
Utforming av omr\u00e5det<\/strong><\/h4>\n\n\n\nIyengar tilbyr noen strategier for \u00e5 gj\u00f8re en byggeplass b\u00e6rekraftig (de siteres her i sin helhet):<\/p>\n\n\n\n
\n- Unng\u00e5 enhver form for milj\u00f8skade (ikke hugg ned gamle tr\u00e6r).<\/li>\n\n\n\n
- Gj\u00f8r alt du kan for \u00e5 gjenopprette milj\u00f8produktiviteten og det biologiske mangfoldet p\u00e5 et \u00f8delagt sted.<\/li>\n\n\n\n
- Bevare historiske landemerker (for eksempel et gammelt hus), vindm\u00f8ller, broer og l\u00e5ver.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 forholdene for maksimal utnyttelse av solenergi.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 hvordan vinden kan utnyttes til passiv energibruk og ventilasjon.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Han oppfordrer designere og utbyggere til \u00e5 (gjen)vende seg til ideene til den amerikanske naturforskeren Aldo Leopold, hvis begrep \u00abland ethic\u00bb minner oss om at det ikke finnes noe som heter tomt land, og at alle vesener som allerede bor p\u00e5 tomten, har samme rett til \u00e5 leve der og fortjener v\u00e5r omsorg.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar oppfordrer designere til \u00e5 g\u00e5 lenger enn \u00e5 minimere forstyrrelsene p\u00e5 tomten, og \u00abgjenopprette og bevare verdifulle habitater, gr\u00f8nne omr\u00e5der og \u00f8kosystemer\u00bb for alle skapninger som har blitt fordrevet.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar foresl\u00e5r at man i utformingen av omr\u00e5det ogs\u00e5 b\u00f8r ta hensyn til omr\u00e5dets potensial for passiv belysning, oppvarming og kj\u00f8ling, samt potensialet for aktive, fornybare energisystemer som solenergi, geotermisk energi eller vindenergi.<\/p>\n\n\n\n
Vannressursene p\u00e5 et sted kan maksimeres ved \u00e5 planlegge for oppsamling av regnvann. If\u00f8lge WBGD b\u00f8r omr\u00e5det utformes slik at det reduserer og kontrollerer avrenningen av overvann, og det b\u00f8r anlegges slik at det fremmer stedegne arter. Iyengar foresl\u00e5r at man kan vurdere terrassering i skr\u00e5ninger for \u00e5 oppn\u00e5 disse m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser drifts- og vedlikeholdspraksisen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n\u00c5 designe for b\u00e6rekraft inneb\u00e6rer \u00e5 ta hensyn til energi- og ressursbruk helt fra planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
WBDG foresl\u00e5r at man inkluderer driftsansvarlige i designfasen av prosjektet for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan bygningen kan utformes for \u00e5 fungere optimalt under reelle forhold.<\/p>\n\n\n\n
Hvis det ikke er mulig for deg, eller hvis du vil v\u00e6re bygningens prim\u00e6re bruker, b\u00f8r du tenke p\u00e5 utformingen fra sluttbrukerens perspektiv – ikke bare beboerne, men ogs\u00e5 vedlikeholdsarbeidere og eventuelle servicearbeidere som m\u00e5tte v\u00e6re ansatt i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Brukerperspektivet kan v\u00e6re til hjelp i utformingen av bygningen ved \u00e5 peke p\u00e5 logistikk, for eksempel hvor og n\u00e5r beboerne kan dra mest nytte av naturlig lys, hvordan grunnleggende vedlikehold skal utf\u00f8res, hvor r\u00f8rene b\u00f8r legges for \u00e5 minimere varmtvannssvinn, n\u00e5r og hvor det kan legges til flere moduler i et modulbasert hjem, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n
Ved \u00e5 utforme energieffektive funksjoner slik at de er brukervennlige og intuitive, \u00f8ker sjansene for at folk vil bruke dem. Inkluder smartm\u00e5lingsteknologi fra starten av for \u00e5 hjelpe beboerne med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 energibruken.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nHvis du er interessert i dette feltet og har anslagsvis 13 uker til r\u00e5dighet, tilbyr MITx dette gratis nettkurset<\/a> om b\u00e6rekraftig bygningsdesign, med fokus p\u00e5 oppvarming og belysning.<\/p>\n\n\n\nII.<\/strong> Tiln\u00e6rminger til b\u00e6rekraftig bygningsdesign<\/strong><\/h2>\n\n\n\n![\"omriss](\"data:image\/svg+xml;base64,PHN2ZyB4bWxucz0iaHR0cDovL3d3dy53My5vcmcvMjAwMC9zdmciIHZpZXdCb3g9IjAgMCAxNDAwIDEwNTAiIHdpZHRoPSIxNDAwIiBoZWlnaHQ9IjEwNTAiIGRhdGEtdT0iaHR0cHMlM0ElMkYlMkZncmVlbmJ1aWxkaW5nZXVyb3BlLmV1JTJGd3AtY29udGVudCUyRnVwbG9hZHMlMkYyMDIyJTJGMDQlMkZvdXRsaW5lLW9mLWhvdXNlLWluLWl2eS1ncmVlbi1idWlsZGluZy1ndWlkZS10by1zdXN0YWluYWJsZS1idWlsZGluZy1kZXNpZ24uanBnIiBkYXRhLXc9IjE0MDAiIGRhdGEtaD0iMTA1MCIgZGF0YS1iaXA9IiI+PC9zdmc+\" "\\"\\"")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nNedenfor f\u00f8lger en introduksjon til noen av de vanligste tiln\u00e6rmingene til b\u00e6rekraftig bygningsdesign. Igjen er begrepene litt l\u00f8se, men vi har fokusert p\u00e5 designmetoder i stedet for konstruksjonsmetoder. Det finnes mange typer gr\u00f8nne byggemetoder (for eksempel naturbygg) som kan inkorporeres i noen av eller alle designtiln\u00e6rmingene nedenfor.<\/p>\n\n\n\n
Biofilisk design<\/strong><\/h3>\n\n\n\nInternational Living Future Institute forklarer<\/a> at biofilisk design \u00aber praksisen med \u00e5 koble sammen mennesker og natur i v\u00e5re bygde milj\u00f8er og lokalsamfunn\u00bb. Filosofien er at mennesker fra naturens side er tiltrukket av naturen, og at v\u00e5r helse og velv\u00e6re avhenger av at vi opprettholder denne forbindelsen, ogs\u00e5 i v\u00e5re bygde omgivelser.<\/p>\n\n\n\nBiofiliske designere jobber ofte med \u00e5 inkorporere naturlige former og materialer i bygningene sine, og hvis det ikke er mulig, pr\u00f8ver de \u00e5 etterligne utseendet, f\u00f8lelsen og lydene fra naturen i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Det kan inneb\u00e6re s\u00e5 forskjellige strategier som innend\u00f8rs hager, dynamisk belysning, lek med romkonseptet i en bygning, naturlige overflatestrukturer og blanding av inne- og uterom.<\/p>\n\n\n\n
I denne filosofien legges det vekt p\u00e5 \u00e5 skape en forbindelse til lokalmilj\u00f8et, s\u00e5 hvilke strategier og elementer som tas i bruk, vil avhenge av den lokale geografien p\u00e5 et gitt sted.<\/p>\n\n\n\n
Selv om designstrategiene her fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape forbindelser til lokalmilj\u00f8et og dermed \u00f8ke menneskers velv\u00e6re, er det stort rom for \u00e5 ta hensyn til bygningens ytelse innenfor denne filosofien. P\u00e5 samme m\u00e5te kan designere som streber etter \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8ye ytelsesm\u00e5l gjennom andre designtiln\u00e6rminger, integrere biofiliske prinsipper og praksiser i arbeidet sitt.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nTerrapin Bright Green tilbyr denne utforskningen<\/a> av den historiske og nevrologiske betydningen av biofili og biofilisk design.<\/p>\n\n\n\nInternational Living Future Institute har laget denne veiledningen<\/a> for Living Building Challenge-prosjektteam for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 skape biofiliske milj\u00f8er i prosjektene sine.<\/p>\n\n\n\nPassiv design<\/strong><\/h3>\n\n\n\n\u00ab Passivhus<\/a> er et sett med designprinsipper for \u00e5 oppn\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 av energieffektivitet samtidig som man skaper komfortable innend\u00f8rs oppholdsrom\u00bb, sier Passive House Institute<\/a>. Det prim\u00e6re m\u00e5let er \u00e5 basere seg s\u00e5 mye som mulig p\u00e5 naturlige egenskaper p\u00e5 byggeplassen for \u00e5 varme opp, kj\u00f8le ned, ventilere og belyse boligen, og \u00e5 bruke mekaniske systemer som HVAC-systemer s\u00e5 lite som mulig.<\/p>\n\n\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til dette jobber passive designere med \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av tomtens orientering, h\u00f8yde og topografi, samt mikroklima og naturressurser som skyggetr\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Valg av byggematerialer er ogs\u00e5 viktig i denne tiln\u00e6rmingen. Designere av passivhus legger stor vekt p\u00e5 boligens termiske ytelse for \u00e5 minimere tapet av klimatisert luft. Termisk masse, kontinuerlig isolasjon og lufttette konstruksjoner er vanlige verkt\u00f8y for \u00e5 moderere innetemperaturen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abI bygningsdesign\u00bb, sier Kuppaswamy Iyengar, \u00bbm\u00e5 passive teknologier dominere over aktive, som krever bruk av drivstoff for \u00e5 fungere.\u00bb Iyengar p\u00e5peker at siden energibruken i en bygning er \u00abdirekte proporsjonal\u00bb med beboernes behov, er det \u00e5 begrense dette behovet \u00abp\u00e5 en \u00f8konomisk forsvarlig og psykologisk akseptabel m\u00e5te\u00bb en viktig komponent i passivt design.<\/p>\n\n\n\n
Designere minimerer vanligvis energiforbruket ved hjelp av blant annet strategisk dagslys, utstyr med h\u00f8y ytelse og energioppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nPassivhusinstituttet<\/a><\/p>\n\n\n\nPHIUS tilbyr ogs\u00e5 et vell av informasjon her<\/a>.<\/p>\n\n\n\nSystemdesign for hele huset<\/strong><\/h3>\n\n\n\n![\"arkitekttegning](\"data:image\/svg+xml;base64,PHN2ZyB4bWxucz0iaHR0cDovL3d3dy53My5vcmcvMjAwMC9zdmciIHZpZXdCb3g9IjAgMCAxNDAwIDkzMyIgd2lkdGg9IjE0MDAiIGhlaWdodD0iOTMzIiBkYXRhLXU9Imh0dHBzJTNBJTJGJTJGZ3JlZW5idWlsZGluZ2V1cm9wZS5ldSUyRndwLWNvbnRlbnQlMkZ1cGxvYWRzJTJGMjAyMiUyRjA0JTJGdG9wLXZpZXctb2YtYXJjaGl0ZWN0LWRyYXdpbmctaG91c2UtcGxhbi1ncmVlbi1idWlsZGluZy1ndWlkZS10by1zdXN0YWluYWJsZS1idWlsZGluZy1kZXNpZ24uanBnIiBkYXRhLXc9IjE0MDAiIGRhdGEtaD0iOTMzIiBkYXRhLWJpcD0iIj48L3N2Zz4=\" "\\"\\"")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nDette er en helhetlig m\u00e5te \u00e5 tiln\u00e6rme seg design p\u00e5 som tar hensyn til at bygningskomponentene ikke fungerer hver for seg, men er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr for eksempel at en f\u00f8rsteklasses ovn ikke vil forbedre energieffektiviteten i s\u00e6rlig grad hvis boligen er uisolert og vinduene er utette.<\/p>\n\n\n\n
Denne tiln\u00e6rmingen legger vekt p\u00e5 bygningens ytelse. Designere maksimerer effektiviteten og beboernes helse ved \u00e5 vurdere hvordan alle komponentene i en bygning virker sammen eller mot hverandre for \u00e5 skape spesifikke effekter, for eksempel luftstr\u00f8m eller fuktighet. Ideelt sett inneb\u00e6rer dette at fagfolk p\u00e5 tvers av bransjer, som arkitekter, elektrikere og HVAC-spesialister, samarbeider om et prosjekt i planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
De kan gi innsikt i hvordan bygningselementene vil p\u00e5virke hverandre, feils\u00f8ke problemer og utforme l\u00f8sninger som bidrar til at komponentene st\u00f8tter hverandre i l\u00f8pet av bygningens levetid.<\/p>\n\n\n\n
Et annet viktig aspekt er \u00e5 forst\u00e5 hvordan bygningsdeler p\u00e5virker milj\u00f8et gjennom hele livssyklusen, fra materialutvinning til avvikling. Livsl\u00f8psanalyser (LCA) hjelper designere og byggherrer med \u00e5 velge de materialene som best kan bidra til at et bestemt prosjekt oppfyller b\u00e6rekraftsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nFor et dypdykk i emnet er Maria Sextons artikkel<\/a> p\u00e5 Rise en god start.<\/p>\n\n\n\nOg for et veldig dypt dykk tilbyr WDBG denne ressursen<\/a> om bygningsvitenskap.<\/p>\n\n\n\nPermakulturdesign<\/strong><\/h3>\n\n\n\nPermakulturdesign er inspirert av landbruksbegrepet permakultur, som \u00f8kologen Bill Mollison (som skapte begrepet) definerer som<\/a> \u00abbevisst design og vedlikehold av landbruksproduktive \u00f8kosystemer som har samme mangfold, stabilitet og motstandskraft som naturlige \u00f8kosystemer\u00bb.<\/p>\n\n\n\nPermakulturdesign samarbeider med naturen for \u00e5 integrere bygninger i de naturlige omgivelsene. Bygninger betraktes som ett system i et mye st\u00f8rre \u00f8kologisk system. Dette er en langsom, \u00f8kologisk tiln\u00e6rming som ofte inneb\u00e6rer bruk av naturlige byggematerialer, fremme av mangfoldige menneskelige (og ikke-menneskelige) samfunn og arbeid mot en sirkul\u00e6r \u00f8konomi med null avfall.<\/p>\n\n\n\n
Designerne benytter seg av passive byggestrategier og optimalisering av tomten. De legger vekt p\u00e5 \u00e5 fange opp og lagre ressurser som vann og energi n\u00e5r det er rikelig med dem, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 tilpasse beboernes forventninger og atferd i perioder der det ikke er det. Permakulturdesign handler om \u00e5 leve i harmoni med naturen i stedet for \u00e5 kjempe mot den.<\/p>\n\n\n\n
Landskapsarkitektur er en stor del av permakulturdesign n\u00e5r det gjelder bygninger. \u00c5 skape landskap med biologisk mangfold, som er pollinatorvennlige, krever lite vedlikehold og er produktive, er en prioritet.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nJos\u00e9 Tom\u00e1s Franco forklarer hvordan man kan bruke de 12 permakulturprinsippene i arkitektonisk design her<\/a>.<\/p>\n\n\n\nPermaculture Research Institute har dette omfattende arkivet med ressurser<\/a> om permakulturell bygningsdesign.<\/p>\n\n\n\nNetto null-arkitektur<\/strong><\/h3>\n\n\n\nNetto null-bygninger produserer like mye energi som de forbruker i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det er en designtiln\u00e6rming som fokuserer p\u00e5 energi, b\u00e5de ved \u00e5 generere den og redusere forbruket av den.<\/p>\n\n\n\n
Det er to hj\u00f8rnesteiner i denne tiln\u00e6rmingen: effektiviseringstiltak som reduserer bygningens energibelastning, og systemer for fornybar energi. Bygningsdesignere og arkitekter samarbeider vanligvis med energikonsulenter for \u00e5 utvikle energisystemer som oppfyller brukernes behov og fungerer godt i det lange l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid en kompleks oppgave \u00e5 oppn\u00e5 netto nullutslipp, og designere vil vanligvis ogs\u00e5 innlemme strategier fra passiv design og design av hele huset for \u00e5 redusere oppvarmings-, kj\u00f8le- og andre energibehov.<\/p>\n\n\n\n
Bygningens orientering er en viktig faktor, og det samme er bygningens st\u00f8rrelse. \u00c5 bygge et nullutslippshus inneb\u00e6rer vanligvis en investering i h\u00f8ytytende materialer til bygningskroppen, i tillegg til valg av lavenergiarmaturer og -apparater. Som du kanskje kan forvente, inneb\u00e6rer nullutslippshus ogs\u00e5 mye l\u00f8pende energioverv\u00e5king.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid mer fleksibelt enn det kanskje h\u00f8res ut som, og det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let p\u00e5. En bygning kan for eksempel drives av ekstern fornybar energi, hvis det ikke er rimelig \u00e5 innlemme sitt eget fornybare energisystem.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nAnna Fixsen fra Architectural Digest forklarer hvordan man designer et nettonullhus her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n
Denne tvetydigheten er ogs\u00e5 til stede i bredere diskusjoner om b\u00e6rekraftig bygningsdesign, selv om definisjonene har en tendens til \u00e5 ha noen felles trekk. De fleste definisjoner spesifiserer at b\u00e6rekraftig design fors\u00f8ker \u00e5 redusere en bygnings negative innvirkning p\u00e5 milj\u00f8et og \u00e5 redusere bygningens forbruk av energi og ressurser i l\u00f8pet av dens levetid.<\/p>\n\n\n\n
Mange definisjoner nevner habitatfragmentering, utslipp og byggeavfall som bare noen av de negative konsekvensene som bygninger har en tendens til \u00e5 skape, og som b\u00e6rekraftige bygninger fors\u00f8ker \u00e5 redusere. Det er ogs\u00e5 vanlig at begrepet inkluderer bedre helse for brukerne, et levende lokalsamfunn og \u00f8konomisk b\u00e6rekraft i definisjonen.<\/p>\n\n\n\n
Det er hvordan en bygning oppn\u00e5r disse reduksjonene og forbedringene som gj\u00f8r design virkelig interessant, for det er bare fantasien som setter grenser for innovative tiln\u00e6rminger til hvordan disse problemene kan l\u00f8ses.<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5lene for b\u00e6rekraftig bygningsdesign<\/strong><\/h3>\n\n\n\nDet amerikanske National Institute of Building Sciences’ Whole Building Design Guide (WBDG) har seks m\u00e5l<\/a> for b\u00e6rekraftig design. Disse er<\/p>\n\n\n\n\n- Optimalisere stedets potensial<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere energibruken<\/li>\n\n\n\n
- Beskytte og spare vann<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere bruken av plass og materialer i bygningen<\/li>\n\n\n\n
- Forbedre kvaliteten p\u00e5 innemilj\u00f8et (IEQ)<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere drifts- og vedlikeholdspraksiser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Vi har dekket noen av disse aspektene i de andre veiledningene v\u00e5re, s\u00e5 vi vil ikke gjenta dem her. Hvis du vil l\u00e6re mer om dem, kan du lese veiledningene v\u00e5re om vanneffektivitet<\/a>, energieffektivitet og fornybar energi<\/a>, b\u00e6rekraftige materialer<\/a> og innemilj\u00f8kvalitet<\/a>.<\/p>\n\n\n\nLa oss n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 stedets potensial og drifts- og vedlikeholdspraksis.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser stedets potensial<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\nSiden bygninger p\u00e5virker lokale \u00f8kosystemer, er det viktig \u00e5 vurdere hva som blir p\u00e5virket og hvordan. Som WBDG skriver, endrer bygninger \u00abfundamentalt funksjonen til et omr\u00e5de\u00bb, noe som ikke bare betyr at vi for eksempel har gjort om en \u00e5ker til en boligeiendom, men at omr\u00e5dets evne til \u00e5 fungere slik det var ment \u00e5 fungere i det st\u00f8rre \u00f8kosystemet har blitt radikalt forstyrret.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 redusere disse forstyrrelsene m\u00e5 vi v\u00e6re n\u00f8ye med valg av tomt og utforming.<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt<\/strong><\/h4>\n\n\n\nProfessor i arkitektur Kuppaswamy Iyengar sier<\/a> at for \u00e5 redusere milj\u00f8skadene b\u00f8r man velge b\u00e6rekraftige tomter:<\/p>\n\n\n\n\u00ab[m]inimere byspredning; v\u00e6re lydh\u00f8r og respektfull overfor land, milj\u00f8, habitat og gr\u00f8ntomr\u00e5der; og oppmuntre til byutvikling med h\u00f8y tetthet fremfor utvikling med lav tetthet for \u00e5 bevare verdifulle gr\u00f8ntomr\u00e5der og bevare viktige milj\u00f8verdier.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt p\u00e5virker ikke bare lokale \u00f8kosystemer, men ogs\u00e5 bygningens karbonfotavtrykk og det l\u00f8pende energiforbruket knyttet til bygningen. Alt fra hvor langt byggematerialene m\u00e5 transporteres, til hvor langt beboerne m\u00e5 pendle, er avhengig av tomten.<\/p>\n\n\n\n
Optimalisering av tomtevalg kan omfatte valg av en tomt n\u00e6r offentlig transport og fasiliteter eller en tomt p\u00e5 tidligere forstyrret eller utviklet land, eller til og med ettermontering i stedet for \u00e5 bygge nytt.<\/p>\n\n\n\n
Eksisterende bygninger bidrar med mindre utslipp, bruker mindre materialer, genererer mindre avfall og fragmenterer mindre habitat enn nybygg. Jo mer eksisterende infrastruktur et prosjekt kan gj\u00f8re bruk av, desto mindre skade vil det gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n
Utforming av omr\u00e5det<\/strong><\/h4>\n\n\n\nIyengar tilbyr noen strategier for \u00e5 gj\u00f8re en byggeplass b\u00e6rekraftig (de siteres her i sin helhet):<\/p>\n\n\n\n
\n- Unng\u00e5 enhver form for milj\u00f8skade (ikke hugg ned gamle tr\u00e6r).<\/li>\n\n\n\n
- Gj\u00f8r alt du kan for \u00e5 gjenopprette milj\u00f8produktiviteten og det biologiske mangfoldet p\u00e5 et \u00f8delagt sted.<\/li>\n\n\n\n
- Bevare historiske landemerker (for eksempel et gammelt hus), vindm\u00f8ller, broer og l\u00e5ver.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 forholdene for maksimal utnyttelse av solenergi.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 hvordan vinden kan utnyttes til passiv energibruk og ventilasjon.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Han oppfordrer designere og utbyggere til \u00e5 (gjen)vende seg til ideene til den amerikanske naturforskeren Aldo Leopold, hvis begrep \u00abland ethic\u00bb minner oss om at det ikke finnes noe som heter tomt land, og at alle vesener som allerede bor p\u00e5 tomten, har samme rett til \u00e5 leve der og fortjener v\u00e5r omsorg.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar oppfordrer designere til \u00e5 g\u00e5 lenger enn \u00e5 minimere forstyrrelsene p\u00e5 tomten, og \u00abgjenopprette og bevare verdifulle habitater, gr\u00f8nne omr\u00e5der og \u00f8kosystemer\u00bb for alle skapninger som har blitt fordrevet.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar foresl\u00e5r at man i utformingen av omr\u00e5det ogs\u00e5 b\u00f8r ta hensyn til omr\u00e5dets potensial for passiv belysning, oppvarming og kj\u00f8ling, samt potensialet for aktive, fornybare energisystemer som solenergi, geotermisk energi eller vindenergi.<\/p>\n\n\n\n
Vannressursene p\u00e5 et sted kan maksimeres ved \u00e5 planlegge for oppsamling av regnvann. If\u00f8lge WBGD b\u00f8r omr\u00e5det utformes slik at det reduserer og kontrollerer avrenningen av overvann, og det b\u00f8r anlegges slik at det fremmer stedegne arter. Iyengar foresl\u00e5r at man kan vurdere terrassering i skr\u00e5ninger for \u00e5 oppn\u00e5 disse m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser drifts- og vedlikeholdspraksisen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n\u00c5 designe for b\u00e6rekraft inneb\u00e6rer \u00e5 ta hensyn til energi- og ressursbruk helt fra planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
WBDG foresl\u00e5r at man inkluderer driftsansvarlige i designfasen av prosjektet for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan bygningen kan utformes for \u00e5 fungere optimalt under reelle forhold.<\/p>\n\n\n\n
Hvis det ikke er mulig for deg, eller hvis du vil v\u00e6re bygningens prim\u00e6re bruker, b\u00f8r du tenke p\u00e5 utformingen fra sluttbrukerens perspektiv – ikke bare beboerne, men ogs\u00e5 vedlikeholdsarbeidere og eventuelle servicearbeidere som m\u00e5tte v\u00e6re ansatt i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Brukerperspektivet kan v\u00e6re til hjelp i utformingen av bygningen ved \u00e5 peke p\u00e5 logistikk, for eksempel hvor og n\u00e5r beboerne kan dra mest nytte av naturlig lys, hvordan grunnleggende vedlikehold skal utf\u00f8res, hvor r\u00f8rene b\u00f8r legges for \u00e5 minimere varmtvannssvinn, n\u00e5r og hvor det kan legges til flere moduler i et modulbasert hjem, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n
Ved \u00e5 utforme energieffektive funksjoner slik at de er brukervennlige og intuitive, \u00f8ker sjansene for at folk vil bruke dem. Inkluder smartm\u00e5lingsteknologi fra starten av for \u00e5 hjelpe beboerne med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 energibruken.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nHvis du er interessert i dette feltet og har anslagsvis 13 uker til r\u00e5dighet, tilbyr MITx dette gratis nettkurset<\/a> om b\u00e6rekraftig bygningsdesign, med fokus p\u00e5 oppvarming og belysning.<\/p>\n\n\n\nII.<\/strong> Tiln\u00e6rminger til b\u00e6rekraftig bygningsdesign<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\nNedenfor f\u00f8lger en introduksjon til noen av de vanligste tiln\u00e6rmingene til b\u00e6rekraftig bygningsdesign. Igjen er begrepene litt l\u00f8se, men vi har fokusert p\u00e5 designmetoder i stedet for konstruksjonsmetoder. Det finnes mange typer gr\u00f8nne byggemetoder (for eksempel naturbygg) som kan inkorporeres i noen av eller alle designtiln\u00e6rmingene nedenfor.<\/p>\n\n\n\n
Biofilisk design<\/strong><\/h3>\n\n\n\nInternational Living Future Institute forklarer<\/a> at biofilisk design \u00aber praksisen med \u00e5 koble sammen mennesker og natur i v\u00e5re bygde milj\u00f8er og lokalsamfunn\u00bb. Filosofien er at mennesker fra naturens side er tiltrukket av naturen, og at v\u00e5r helse og velv\u00e6re avhenger av at vi opprettholder denne forbindelsen, ogs\u00e5 i v\u00e5re bygde omgivelser.<\/p>\n\n\n\nBiofiliske designere jobber ofte med \u00e5 inkorporere naturlige former og materialer i bygningene sine, og hvis det ikke er mulig, pr\u00f8ver de \u00e5 etterligne utseendet, f\u00f8lelsen og lydene fra naturen i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Det kan inneb\u00e6re s\u00e5 forskjellige strategier som innend\u00f8rs hager, dynamisk belysning, lek med romkonseptet i en bygning, naturlige overflatestrukturer og blanding av inne- og uterom.<\/p>\n\n\n\n
I denne filosofien legges det vekt p\u00e5 \u00e5 skape en forbindelse til lokalmilj\u00f8et, s\u00e5 hvilke strategier og elementer som tas i bruk, vil avhenge av den lokale geografien p\u00e5 et gitt sted.<\/p>\n\n\n\n
Selv om designstrategiene her fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape forbindelser til lokalmilj\u00f8et og dermed \u00f8ke menneskers velv\u00e6re, er det stort rom for \u00e5 ta hensyn til bygningens ytelse innenfor denne filosofien. P\u00e5 samme m\u00e5te kan designere som streber etter \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8ye ytelsesm\u00e5l gjennom andre designtiln\u00e6rminger, integrere biofiliske prinsipper og praksiser i arbeidet sitt.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nTerrapin Bright Green tilbyr denne utforskningen<\/a> av den historiske og nevrologiske betydningen av biofili og biofilisk design.<\/p>\n\n\n\nInternational Living Future Institute har laget denne veiledningen<\/a> for Living Building Challenge-prosjektteam for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 skape biofiliske milj\u00f8er i prosjektene sine.<\/p>\n\n\n\nPassiv design<\/strong><\/h3>\n\n\n\n\u00ab Passivhus<\/a> er et sett med designprinsipper for \u00e5 oppn\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 av energieffektivitet samtidig som man skaper komfortable innend\u00f8rs oppholdsrom\u00bb, sier Passive House Institute<\/a>. Det prim\u00e6re m\u00e5let er \u00e5 basere seg s\u00e5 mye som mulig p\u00e5 naturlige egenskaper p\u00e5 byggeplassen for \u00e5 varme opp, kj\u00f8le ned, ventilere og belyse boligen, og \u00e5 bruke mekaniske systemer som HVAC-systemer s\u00e5 lite som mulig.<\/p>\n\n\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til dette jobber passive designere med \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av tomtens orientering, h\u00f8yde og topografi, samt mikroklima og naturressurser som skyggetr\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Valg av byggematerialer er ogs\u00e5 viktig i denne tiln\u00e6rmingen. Designere av passivhus legger stor vekt p\u00e5 boligens termiske ytelse for \u00e5 minimere tapet av klimatisert luft. Termisk masse, kontinuerlig isolasjon og lufttette konstruksjoner er vanlige verkt\u00f8y for \u00e5 moderere innetemperaturen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abI bygningsdesign\u00bb, sier Kuppaswamy Iyengar, \u00bbm\u00e5 passive teknologier dominere over aktive, som krever bruk av drivstoff for \u00e5 fungere.\u00bb Iyengar p\u00e5peker at siden energibruken i en bygning er \u00abdirekte proporsjonal\u00bb med beboernes behov, er det \u00e5 begrense dette behovet \u00abp\u00e5 en \u00f8konomisk forsvarlig og psykologisk akseptabel m\u00e5te\u00bb en viktig komponent i passivt design.<\/p>\n\n\n\n
Designere minimerer vanligvis energiforbruket ved hjelp av blant annet strategisk dagslys, utstyr med h\u00f8y ytelse og energioppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nPassivhusinstituttet<\/a><\/p>\n\n\n\nPHIUS tilbyr ogs\u00e5 et vell av informasjon her<\/a>.<\/p>\n\n\n\nSystemdesign for hele huset<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\nDette er en helhetlig m\u00e5te \u00e5 tiln\u00e6rme seg design p\u00e5 som tar hensyn til at bygningskomponentene ikke fungerer hver for seg, men er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr for eksempel at en f\u00f8rsteklasses ovn ikke vil forbedre energieffektiviteten i s\u00e6rlig grad hvis boligen er uisolert og vinduene er utette.<\/p>\n\n\n\n
Denne tiln\u00e6rmingen legger vekt p\u00e5 bygningens ytelse. Designere maksimerer effektiviteten og beboernes helse ved \u00e5 vurdere hvordan alle komponentene i en bygning virker sammen eller mot hverandre for \u00e5 skape spesifikke effekter, for eksempel luftstr\u00f8m eller fuktighet. Ideelt sett inneb\u00e6rer dette at fagfolk p\u00e5 tvers av bransjer, som arkitekter, elektrikere og HVAC-spesialister, samarbeider om et prosjekt i planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
De kan gi innsikt i hvordan bygningselementene vil p\u00e5virke hverandre, feils\u00f8ke problemer og utforme l\u00f8sninger som bidrar til at komponentene st\u00f8tter hverandre i l\u00f8pet av bygningens levetid.<\/p>\n\n\n\n
Et annet viktig aspekt er \u00e5 forst\u00e5 hvordan bygningsdeler p\u00e5virker milj\u00f8et gjennom hele livssyklusen, fra materialutvinning til avvikling. Livsl\u00f8psanalyser (LCA) hjelper designere og byggherrer med \u00e5 velge de materialene som best kan bidra til at et bestemt prosjekt oppfyller b\u00e6rekraftsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nFor et dypdykk i emnet er Maria Sextons artikkel<\/a> p\u00e5 Rise en god start.<\/p>\n\n\n\nOg for et veldig dypt dykk tilbyr WDBG denne ressursen<\/a> om bygningsvitenskap.<\/p>\n\n\n\nPermakulturdesign<\/strong><\/h3>\n\n\n\nPermakulturdesign er inspirert av landbruksbegrepet permakultur, som \u00f8kologen Bill Mollison (som skapte begrepet) definerer som<\/a> \u00abbevisst design og vedlikehold av landbruksproduktive \u00f8kosystemer som har samme mangfold, stabilitet og motstandskraft som naturlige \u00f8kosystemer\u00bb.<\/p>\n\n\n\nPermakulturdesign samarbeider med naturen for \u00e5 integrere bygninger i de naturlige omgivelsene. Bygninger betraktes som ett system i et mye st\u00f8rre \u00f8kologisk system. Dette er en langsom, \u00f8kologisk tiln\u00e6rming som ofte inneb\u00e6rer bruk av naturlige byggematerialer, fremme av mangfoldige menneskelige (og ikke-menneskelige) samfunn og arbeid mot en sirkul\u00e6r \u00f8konomi med null avfall.<\/p>\n\n\n\n
Designerne benytter seg av passive byggestrategier og optimalisering av tomten. De legger vekt p\u00e5 \u00e5 fange opp og lagre ressurser som vann og energi n\u00e5r det er rikelig med dem, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 tilpasse beboernes forventninger og atferd i perioder der det ikke er det. Permakulturdesign handler om \u00e5 leve i harmoni med naturen i stedet for \u00e5 kjempe mot den.<\/p>\n\n\n\n
Landskapsarkitektur er en stor del av permakulturdesign n\u00e5r det gjelder bygninger. \u00c5 skape landskap med biologisk mangfold, som er pollinatorvennlige, krever lite vedlikehold og er produktive, er en prioritet.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nJos\u00e9 Tom\u00e1s Franco forklarer hvordan man kan bruke de 12 permakulturprinsippene i arkitektonisk design her<\/a>.<\/p>\n\n\n\nPermaculture Research Institute har dette omfattende arkivet med ressurser<\/a> om permakulturell bygningsdesign.<\/p>\n\n\n\nNetto null-arkitektur<\/strong><\/h3>\n\n\n\nNetto null-bygninger produserer like mye energi som de forbruker i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det er en designtiln\u00e6rming som fokuserer p\u00e5 energi, b\u00e5de ved \u00e5 generere den og redusere forbruket av den.<\/p>\n\n\n\n
Det er to hj\u00f8rnesteiner i denne tiln\u00e6rmingen: effektiviseringstiltak som reduserer bygningens energibelastning, og systemer for fornybar energi. Bygningsdesignere og arkitekter samarbeider vanligvis med energikonsulenter for \u00e5 utvikle energisystemer som oppfyller brukernes behov og fungerer godt i det lange l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid en kompleks oppgave \u00e5 oppn\u00e5 netto nullutslipp, og designere vil vanligvis ogs\u00e5 innlemme strategier fra passiv design og design av hele huset for \u00e5 redusere oppvarmings-, kj\u00f8le- og andre energibehov.<\/p>\n\n\n\n
Bygningens orientering er en viktig faktor, og det samme er bygningens st\u00f8rrelse. \u00c5 bygge et nullutslippshus inneb\u00e6rer vanligvis en investering i h\u00f8ytytende materialer til bygningskroppen, i tillegg til valg av lavenergiarmaturer og -apparater. Som du kanskje kan forvente, inneb\u00e6rer nullutslippshus ogs\u00e5 mye l\u00f8pende energioverv\u00e5king.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid mer fleksibelt enn det kanskje h\u00f8res ut som, og det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let p\u00e5. En bygning kan for eksempel drives av ekstern fornybar energi, hvis det ikke er rimelig \u00e5 innlemme sitt eget fornybare energisystem.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\nAnna Fixsen fra Architectural Digest forklarer hvordan man designer et nettonullhus her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n
- \n
- Optimalisere stedets potensial<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere energibruken<\/li>\n\n\n\n
- Beskytte og spare vann<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere bruken av plass og materialer i bygningen<\/li>\n\n\n\n
- Forbedre kvaliteten p\u00e5 innemilj\u00f8et (IEQ)<\/li>\n\n\n\n
- Optimalisere drifts- og vedlikeholdspraksiser<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Vi har dekket noen av disse aspektene i de andre veiledningene v\u00e5re, s\u00e5 vi vil ikke gjenta dem her. Hvis du vil l\u00e6re mer om dem, kan du lese veiledningene v\u00e5re om vanneffektivitet<\/a>, energieffektivitet og fornybar energi<\/a>, b\u00e6rekraftige materialer<\/a> og innemilj\u00f8kvalitet<\/a>.<\/p>\n\n\n\n
La oss n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 stedets potensial og drifts- og vedlikeholdspraksis.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser stedets potensial<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Siden bygninger p\u00e5virker lokale \u00f8kosystemer, er det viktig \u00e5 vurdere hva som blir p\u00e5virket og hvordan. Som WBDG skriver, endrer bygninger \u00abfundamentalt funksjonen til et omr\u00e5de\u00bb, noe som ikke bare betyr at vi for eksempel har gjort om en \u00e5ker til en boligeiendom, men at omr\u00e5dets evne til \u00e5 fungere slik det var ment \u00e5 fungere i det st\u00f8rre \u00f8kosystemet har blitt radikalt forstyrret.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 redusere disse forstyrrelsene m\u00e5 vi v\u00e6re n\u00f8ye med valg av tomt og utforming.<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt<\/strong><\/h4>\n\n\n\n
Professor i arkitektur Kuppaswamy Iyengar sier<\/a> at for \u00e5 redusere milj\u00f8skadene b\u00f8r man velge b\u00e6rekraftige tomter:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab[m]inimere byspredning; v\u00e6re lydh\u00f8r og respektfull overfor land, milj\u00f8, habitat og gr\u00f8ntomr\u00e5der; og oppmuntre til byutvikling med h\u00f8y tetthet fremfor utvikling med lav tetthet for \u00e5 bevare verdifulle gr\u00f8ntomr\u00e5der og bevare viktige milj\u00f8verdier.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Valg av tomt p\u00e5virker ikke bare lokale \u00f8kosystemer, men ogs\u00e5 bygningens karbonfotavtrykk og det l\u00f8pende energiforbruket knyttet til bygningen. Alt fra hvor langt byggematerialene m\u00e5 transporteres, til hvor langt beboerne m\u00e5 pendle, er avhengig av tomten.<\/p>\n\n\n\n
Optimalisering av tomtevalg kan omfatte valg av en tomt n\u00e6r offentlig transport og fasiliteter eller en tomt p\u00e5 tidligere forstyrret eller utviklet land, eller til og med ettermontering i stedet for \u00e5 bygge nytt.<\/p>\n\n\n\n
Eksisterende bygninger bidrar med mindre utslipp, bruker mindre materialer, genererer mindre avfall og fragmenterer mindre habitat enn nybygg. Jo mer eksisterende infrastruktur et prosjekt kan gj\u00f8re bruk av, desto mindre skade vil det gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n
Utforming av omr\u00e5det<\/strong><\/h4>\n\n\n\n
Iyengar tilbyr noen strategier for \u00e5 gj\u00f8re en byggeplass b\u00e6rekraftig (de siteres her i sin helhet):<\/p>\n\n\n\n
- \n
- Unng\u00e5 enhver form for milj\u00f8skade (ikke hugg ned gamle tr\u00e6r).<\/li>\n\n\n\n
- Gj\u00f8r alt du kan for \u00e5 gjenopprette milj\u00f8produktiviteten og det biologiske mangfoldet p\u00e5 et \u00f8delagt sted.<\/li>\n\n\n\n
- Bevare historiske landemerker (for eksempel et gammelt hus), vindm\u00f8ller, broer og l\u00e5ver.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 forholdene for maksimal utnyttelse av solenergi.<\/li>\n\n\n\n
- Forst\u00e5 hvordan vinden kan utnyttes til passiv energibruk og ventilasjon.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Han oppfordrer designere og utbyggere til \u00e5 (gjen)vende seg til ideene til den amerikanske naturforskeren Aldo Leopold, hvis begrep \u00abland ethic\u00bb minner oss om at det ikke finnes noe som heter tomt land, og at alle vesener som allerede bor p\u00e5 tomten, har samme rett til \u00e5 leve der og fortjener v\u00e5r omsorg.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar oppfordrer designere til \u00e5 g\u00e5 lenger enn \u00e5 minimere forstyrrelsene p\u00e5 tomten, og \u00abgjenopprette og bevare verdifulle habitater, gr\u00f8nne omr\u00e5der og \u00f8kosystemer\u00bb for alle skapninger som har blitt fordrevet.<\/p>\n\n\n\n
Iyengar foresl\u00e5r at man i utformingen av omr\u00e5det ogs\u00e5 b\u00f8r ta hensyn til omr\u00e5dets potensial for passiv belysning, oppvarming og kj\u00f8ling, samt potensialet for aktive, fornybare energisystemer som solenergi, geotermisk energi eller vindenergi.<\/p>\n\n\n\n
Vannressursene p\u00e5 et sted kan maksimeres ved \u00e5 planlegge for oppsamling av regnvann. If\u00f8lge WBGD b\u00f8r omr\u00e5det utformes slik at det reduserer og kontrollerer avrenningen av overvann, og det b\u00f8r anlegges slik at det fremmer stedegne arter. Iyengar foresl\u00e5r at man kan vurdere terrassering i skr\u00e5ninger for \u00e5 oppn\u00e5 disse m\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Optimaliser drifts- og vedlikeholdspraksisen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\u00c5 designe for b\u00e6rekraft inneb\u00e6rer \u00e5 ta hensyn til energi- og ressursbruk helt fra planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
WBDG foresl\u00e5r at man inkluderer driftsansvarlige i designfasen av prosjektet for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan bygningen kan utformes for \u00e5 fungere optimalt under reelle forhold.<\/p>\n\n\n\n
Hvis det ikke er mulig for deg, eller hvis du vil v\u00e6re bygningens prim\u00e6re bruker, b\u00f8r du tenke p\u00e5 utformingen fra sluttbrukerens perspektiv – ikke bare beboerne, men ogs\u00e5 vedlikeholdsarbeidere og eventuelle servicearbeidere som m\u00e5tte v\u00e6re ansatt i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Brukerperspektivet kan v\u00e6re til hjelp i utformingen av bygningen ved \u00e5 peke p\u00e5 logistikk, for eksempel hvor og n\u00e5r beboerne kan dra mest nytte av naturlig lys, hvordan grunnleggende vedlikehold skal utf\u00f8res, hvor r\u00f8rene b\u00f8r legges for \u00e5 minimere varmtvannssvinn, n\u00e5r og hvor det kan legges til flere moduler i et modulbasert hjem, og s\u00e5 videre.<\/p>\n\n\n\n
Ved \u00e5 utforme energieffektive funksjoner slik at de er brukervennlige og intuitive, \u00f8ker sjansene for at folk vil bruke dem. Inkluder smartm\u00e5lingsteknologi fra starten av for \u00e5 hjelpe beboerne med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 energibruken.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
Hvis du er interessert i dette feltet og har anslagsvis 13 uker til r\u00e5dighet, tilbyr MITx dette gratis nettkurset<\/a> om b\u00e6rekraftig bygningsdesign, med fokus p\u00e5 oppvarming og belysning.<\/p>\n\n\n\n
II.<\/strong> Tiln\u00e6rminger til b\u00e6rekraftig bygningsdesign<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Nedenfor f\u00f8lger en introduksjon til noen av de vanligste tiln\u00e6rmingene til b\u00e6rekraftig bygningsdesign. Igjen er begrepene litt l\u00f8se, men vi har fokusert p\u00e5 designmetoder i stedet for konstruksjonsmetoder. Det finnes mange typer gr\u00f8nne byggemetoder (for eksempel naturbygg) som kan inkorporeres i noen av eller alle designtiln\u00e6rmingene nedenfor.<\/p>\n\n\n\n
Biofilisk design<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
International Living Future Institute forklarer<\/a> at biofilisk design \u00aber praksisen med \u00e5 koble sammen mennesker og natur i v\u00e5re bygde milj\u00f8er og lokalsamfunn\u00bb. Filosofien er at mennesker fra naturens side er tiltrukket av naturen, og at v\u00e5r helse og velv\u00e6re avhenger av at vi opprettholder denne forbindelsen, ogs\u00e5 i v\u00e5re bygde omgivelser.<\/p>\n\n\n\n
Biofiliske designere jobber ofte med \u00e5 inkorporere naturlige former og materialer i bygningene sine, og hvis det ikke er mulig, pr\u00f8ver de \u00e5 etterligne utseendet, f\u00f8lelsen og lydene fra naturen i bygningen.<\/p>\n\n\n\n
Det kan inneb\u00e6re s\u00e5 forskjellige strategier som innend\u00f8rs hager, dynamisk belysning, lek med romkonseptet i en bygning, naturlige overflatestrukturer og blanding av inne- og uterom.<\/p>\n\n\n\n
I denne filosofien legges det vekt p\u00e5 \u00e5 skape en forbindelse til lokalmilj\u00f8et, s\u00e5 hvilke strategier og elementer som tas i bruk, vil avhenge av den lokale geografien p\u00e5 et gitt sted.<\/p>\n\n\n\n
Selv om designstrategiene her fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape forbindelser til lokalmilj\u00f8et og dermed \u00f8ke menneskers velv\u00e6re, er det stort rom for \u00e5 ta hensyn til bygningens ytelse innenfor denne filosofien. P\u00e5 samme m\u00e5te kan designere som streber etter \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8ye ytelsesm\u00e5l gjennom andre designtiln\u00e6rminger, integrere biofiliske prinsipper og praksiser i arbeidet sitt.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
Terrapin Bright Green tilbyr denne utforskningen<\/a> av den historiske og nevrologiske betydningen av biofili og biofilisk design.<\/p>\n\n\n\n
International Living Future Institute har laget denne veiledningen<\/a> for Living Building Challenge-prosjektteam for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 skape biofiliske milj\u00f8er i prosjektene sine.<\/p>\n\n\n\n
Passiv design<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\u00ab Passivhus<\/a> er et sett med designprinsipper for \u00e5 oppn\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 av energieffektivitet samtidig som man skaper komfortable innend\u00f8rs oppholdsrom\u00bb, sier Passive House Institute<\/a>. Det prim\u00e6re m\u00e5let er \u00e5 basere seg s\u00e5 mye som mulig p\u00e5 naturlige egenskaper p\u00e5 byggeplassen for \u00e5 varme opp, kj\u00f8le ned, ventilere og belyse boligen, og \u00e5 bruke mekaniske systemer som HVAC-systemer s\u00e5 lite som mulig.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 f\u00e5 til dette jobber passive designere med \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av tomtens orientering, h\u00f8yde og topografi, samt mikroklima og naturressurser som skyggetr\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Valg av byggematerialer er ogs\u00e5 viktig i denne tiln\u00e6rmingen. Designere av passivhus legger stor vekt p\u00e5 boligens termiske ytelse for \u00e5 minimere tapet av klimatisert luft. Termisk masse, kontinuerlig isolasjon og lufttette konstruksjoner er vanlige verkt\u00f8y for \u00e5 moderere innetemperaturen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abI bygningsdesign\u00bb, sier Kuppaswamy Iyengar, \u00bbm\u00e5 passive teknologier dominere over aktive, som krever bruk av drivstoff for \u00e5 fungere.\u00bb Iyengar p\u00e5peker at siden energibruken i en bygning er \u00abdirekte proporsjonal\u00bb med beboernes behov, er det \u00e5 begrense dette behovet \u00abp\u00e5 en \u00f8konomisk forsvarlig og psykologisk akseptabel m\u00e5te\u00bb en viktig komponent i passivt design.<\/p>\n\n\n\n
Designere minimerer vanligvis energiforbruket ved hjelp av blant annet strategisk dagslys, utstyr med h\u00f8y ytelse og energioppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
Passivhusinstituttet<\/a><\/p>\n\n\n\n
PHIUS tilbyr ogs\u00e5 et vell av informasjon her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n
Systemdesign for hele huset<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Dette er en helhetlig m\u00e5te \u00e5 tiln\u00e6rme seg design p\u00e5 som tar hensyn til at bygningskomponentene ikke fungerer hver for seg, men er gjensidig avhengige av hverandre. Det betyr for eksempel at en f\u00f8rsteklasses ovn ikke vil forbedre energieffektiviteten i s\u00e6rlig grad hvis boligen er uisolert og vinduene er utette.<\/p>\n\n\n\n
Denne tiln\u00e6rmingen legger vekt p\u00e5 bygningens ytelse. Designere maksimerer effektiviteten og beboernes helse ved \u00e5 vurdere hvordan alle komponentene i en bygning virker sammen eller mot hverandre for \u00e5 skape spesifikke effekter, for eksempel luftstr\u00f8m eller fuktighet. Ideelt sett inneb\u00e6rer dette at fagfolk p\u00e5 tvers av bransjer, som arkitekter, elektrikere og HVAC-spesialister, samarbeider om et prosjekt i planleggingsfasen.<\/p>\n\n\n\n
De kan gi innsikt i hvordan bygningselementene vil p\u00e5virke hverandre, feils\u00f8ke problemer og utforme l\u00f8sninger som bidrar til at komponentene st\u00f8tter hverandre i l\u00f8pet av bygningens levetid.<\/p>\n\n\n\n
Et annet viktig aspekt er \u00e5 forst\u00e5 hvordan bygningsdeler p\u00e5virker milj\u00f8et gjennom hele livssyklusen, fra materialutvinning til avvikling. Livsl\u00f8psanalyser (LCA) hjelper designere og byggherrer med \u00e5 velge de materialene som best kan bidra til at et bestemt prosjekt oppfyller b\u00e6rekraftsm\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Ytterligere lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
For et dypdykk i emnet er Maria Sextons artikkel<\/a> p\u00e5 Rise en god start.<\/p>\n\n\n\n
Og for et veldig dypt dykk tilbyr WDBG denne ressursen<\/a> om bygningsvitenskap.<\/p>\n\n\n\n
Permakulturdesign<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Permakulturdesign er inspirert av landbruksbegrepet permakultur, som \u00f8kologen Bill Mollison (som skapte begrepet) definerer som<\/a> \u00abbevisst design og vedlikehold av landbruksproduktive \u00f8kosystemer som har samme mangfold, stabilitet og motstandskraft som naturlige \u00f8kosystemer\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Permakulturdesign samarbeider med naturen for \u00e5 integrere bygninger i de naturlige omgivelsene. Bygninger betraktes som ett system i et mye st\u00f8rre \u00f8kologisk system. Dette er en langsom, \u00f8kologisk tiln\u00e6rming som ofte inneb\u00e6rer bruk av naturlige byggematerialer, fremme av mangfoldige menneskelige (og ikke-menneskelige) samfunn og arbeid mot en sirkul\u00e6r \u00f8konomi med null avfall.<\/p>\n\n\n\n
Designerne benytter seg av passive byggestrategier og optimalisering av tomten. De legger vekt p\u00e5 \u00e5 fange opp og lagre ressurser som vann og energi n\u00e5r det er rikelig med dem, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 tilpasse beboernes forventninger og atferd i perioder der det ikke er det. Permakulturdesign handler om \u00e5 leve i harmoni med naturen i stedet for \u00e5 kjempe mot den.<\/p>\n\n\n\n
Landskapsarkitektur er en stor del av permakulturdesign n\u00e5r det gjelder bygninger. \u00c5 skape landskap med biologisk mangfold, som er pollinatorvennlige, krever lite vedlikehold og er produktive, er en prioritet.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
Jos\u00e9 Tom\u00e1s Franco forklarer hvordan man kan bruke de 12 permakulturprinsippene i arkitektonisk design her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n
Permaculture Research Institute har dette omfattende arkivet med ressurser<\/a> om permakulturell bygningsdesign.<\/p>\n\n\n\n
Netto null-arkitektur<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Netto null-bygninger produserer like mye energi som de forbruker i l\u00f8pet av et \u00e5r. Det er en designtiln\u00e6rming som fokuserer p\u00e5 energi, b\u00e5de ved \u00e5 generere den og redusere forbruket av den.<\/p>\n\n\n\n
Det er to hj\u00f8rnesteiner i denne tiln\u00e6rmingen: effektiviseringstiltak som reduserer bygningens energibelastning, og systemer for fornybar energi. Bygningsdesignere og arkitekter samarbeider vanligvis med energikonsulenter for \u00e5 utvikle energisystemer som oppfyller brukernes behov og fungerer godt i det lange l\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid en kompleks oppgave \u00e5 oppn\u00e5 netto nullutslipp, og designere vil vanligvis ogs\u00e5 innlemme strategier fra passiv design og design av hele huset for \u00e5 redusere oppvarmings-, kj\u00f8le- og andre energibehov.<\/p>\n\n\n\n
Bygningens orientering er en viktig faktor, og det samme er bygningens st\u00f8rrelse. \u00c5 bygge et nullutslippshus inneb\u00e6rer vanligvis en investering i h\u00f8ytytende materialer til bygningskroppen, i tillegg til valg av lavenergiarmaturer og -apparater. Som du kanskje kan forvente, inneb\u00e6rer nullutslippshus ogs\u00e5 mye l\u00f8pende energioverv\u00e5king.<\/p>\n\n\n\n
Det er imidlertid mer fleksibelt enn det kanskje h\u00f8res ut som, og det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let p\u00e5. En bygning kan for eksempel drives av ekstern fornybar energi, hvis det ikke er rimelig \u00e5 innlemme sitt eget fornybare energisystem.<\/p>\n\n\n\n
Videre lesning<\/strong>:<\/h3>\n\n\n\n
Anna Fixsen fra Architectural Digest forklarer hvordan man designer et nettonullhus her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n