\n\n\n\n
Europeere tilbringer i gjennomsnitt 90 prosent av livet innend\u00f8rs<\/a>. Og selv om det er intuitivt \u00e5 tenke at forholdene som utgj\u00f8r innemilj\u00f8et v\u00e5rt, derfor har stor innvirkning p\u00e5 helse og velv\u00e6re, er det f\u00f8rst nylig at begrepet innemilj\u00f8kvalitet har blitt studert for alvor.<\/p>\n\n\n\n Diskusjonene om det som Verdens helseorganisasjon kom til \u00e5 kalle \u00absick building syndrome\u00bb, dukket opp p\u00e5 1970-tallet, da sykdomsfrekvensen begynte \u00e5 \u00f8ke hos folk som jobbet i nyoppf\u00f8rte kontorbygninger.<\/p>\n\n\n\n Bygningsrelaterte symptomer som hoste, hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet, \u00f8ye-, nese- og halsirritasjon og hudproblemer syntes ikke \u00e5 ha noen spesifikk \u00e5rsak, men ble bedre etter at de ber\u00f8rte personene hadde forlatt bygningen.<\/p>\n\n\n\n Forskningen avdekket<\/a> at nye byggemetoder, som lufttette konstruksjoner med utilstrekkelig ventilasjon og utstrakt bruk av syntetiske byggematerialer med h\u00f8ye utslipp, l\u00e5 bak disse symptomene. Denne oppdagelsen f\u00f8rte til en stadig p\u00e5g\u00e5ende studie av innemilj\u00f8ets innvirkning p\u00e5 menneskers helse.<\/p>\n\n\n\n Centers for Disease Control and Prevention (CDC) definerer n\u00e5 IEQ<\/a> som \u00abkvaliteten p\u00e5 en bygnings milj\u00f8 relatert til helsen til de som oppholder seg i den\u00bb. N\u00e5r man snakker om IEQ, refererer man noen ganger bare til inneluftkvalitet (IAQ), men begrepet omfatter alle milj\u00f8faktorer som p\u00e5virker beboerne i en bygning, inkludert belysning, akustikk, termisk komfort, ergonomi og til og med bygningsdesign.<\/p>\n\n\n\n Inneluftkvalitet er den mest kjente og best studerte av alle faktorene som bidrar til IEQ. IAQ refererer ganske enkelt til kvaliteten p\u00e5 luften i et bygd milj\u00f8. God inneluftkvalitet er fri for forurensende stoffer, allergener, organisk materiale som muggsporer og partikler. D\u00e5rlig IAQ kan ha et h\u00f8yt innhold av en eller flere av disse tingene.<\/p>\n\n\n\n Flere helseeffekter er forbundet med d\u00e5rlig luftkvalitet:<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 lang sikt kan d\u00e5rlig luftkvalitet f\u00f8re til luftveis- og hjertesykdommer, kognitive problemer og kreft.<\/p>\n\n\n\n Risikoen er st\u00f8rre for barn, eldre og personer med eksisterende sykdommer. Det er st\u00f8rre sannsynlighet for at marginaliserte grupper og husholdninger med lav inntekt opplever d\u00e5rlig inneklima.<\/p>\n\n\n\n De vanligste kildene til innend\u00f8rs forurensning er: forbrenningskilder som peiser og gassovner, eldre byggematerialer som inneholder asbest, nye byggematerialer som inneholder VOC og andre skadelige kjemiske forbindelser, mugg, rengj\u00f8ringsprodukter, plantevernmidler, utend\u00f8rs forurensning og radon.<\/p>\n\n\n\n EPA forklarer<\/a> at det finnes fire grunnleggende m\u00e5ter \u00e5 avgj\u00f8re om en bygning har et problem med IAQ p\u00e5. For det f\u00f8rste foresl\u00e5r de at man ser etter helsesymptomer, \u00abspesielt hvis de oppst\u00e5r etter at en person flytter til en ny bolig, bygger om eller pusser opp et hjem, eller behandler et hjem med plantevernmidler\u00bb.<\/p>\n\n\n\n For det andre anbefaler de oss \u00e5 \u00abidentifisere potensielle kilder til innend\u00f8rs luftforurensning\u00bb, for eksempel en gasskomfyr eller et nylagt teppe.<\/p>\n\n\n\n For det tredje foresl\u00e5r EPA at man unders\u00f8ker eventuelle livsstilsvaner som kan bidra til innend\u00f8rs luftforurensning (for eksempel r\u00f8yking). Og til slutt anbefaler de \u00e5 vurdere et hjem for tegn p\u00e5 ventilasjonsproblemer, inkludert fuktproblemer, mugg og muggsopp, samt tett luft.<\/p>\n\n\n\n Det finnes mange muligheter til \u00e5 forbedre luftkvaliteten i forbindelse med bygge- og renoveringsprosjekter. I Whole Building Design Guide anbefales<\/a> f\u00f8lgende strategier for bygging av nye boliger:<\/p>\n\n\n\n Andre effektive strategier er \u00e5 redusere karbonutslippene fra varmesystemer og kokeapparater, installere karbonmonoksid- og radonm\u00e5lere og velge maling, overflatebehandling og innredning som inneholder naturlig eller ingen VOC.<\/p>\n\n\n\n Studier viser at naturlig lys er den beste belysningsstrategien for menneskers helse, fordi naturlig lys er det vi har utviklet oss til \u00e5 trenge. Kunstig belysning gir et annet lysspekter – et spekter som ikke er tiln\u00e6rmet likt det kroppen v\u00e5r trenger for \u00e5 fungere som biologisk organisme.<\/p>\n\n\n\n En litteraturgjennomgang<\/a> fra National Renewable Energy Laboratory (NREL) fra2002<\/a> om effekten av naturlig lys viser at dagslys \u00abhar blitt assosiert med bedre hum\u00f8r, \u00f8kt moral, mindre tretthet og mindre anstrengte \u00f8yne\u00bb, i tillegg til f\u00e6rre stressrelaterte sykdommer.<\/p>\n\n\n\n Kunstig belysning, derimot, og s\u00e6rlig \u00ablangvarig eksponering for kj\u00f8lig hvitt lysstoffr\u00f8r\u00bb, har en negativ innvirkning p\u00e5 menneskets d\u00f8gnrytme, noe som har en skadelig effekt p\u00e5 nervesystemet, blodtrykket, hormonsystemet og det mentale velv\u00e6ret v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n NREL mener at helseproblemene kan reduseres ved \u00e5 forbedre tilgangen til dagslys i bygninger, eller, hvis det ikke er mulig, ved \u00e5 bruke sterkt lys med fullt spektrum.<\/p>\n\n\n\n Positive belysningsstrategier er imidlertid mer komplekse enn bare \u00e5 tilf\u00f8re lys. NREL p\u00e5peker at problemer med blending og h\u00f8ye innetemperaturer kan skape utilsiktede helsekonsekvenser som hodepine, tretthet, varmerelatert ubehag og anstrengte \u00f8yne.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 designe for dagslys er en kompleks oppgave som krever at designerne tar hensyn til den geografiske beliggenheten p\u00e5 makro- og mikroniv\u00e5, tomtens topografi, bygningens utforming, klimaet og byggematerialene, som alle spiller en rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 avgj\u00f8re hvilke lysressurser som er tilgjengelige.<\/p>\n\n\n\n Arkitekt Gregg D. Ander sier<\/a> at effektiv dagslysdesign egentlig bare er mulig i nybygg, siden de kan optimalisere bygningens orientering og \u00abutvikle et klimaresponsivt forhold mellom vindus- og veggareal\u00bb som balanserer varmetilskudd og -tap og tar hensyn til blending og mulige variasjoner i lystilgang.<\/p>\n\n\n\n Han anbefaler h\u00f8ytytende glasssystemer for vinduer<\/a> og aktive eller passive takvinduer som er utformet med tanke p\u00e5 varmetilskudd og -tap. Disse og andre anbefalinger, som skyggelegging og mer reflekterende tak og vegger, er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re ved en oppgradering.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 installere takvinduer, sette inn sidelys i en d\u00f8r eller bytte ut en massiv d\u00f8r med en fransk d\u00f8r er alle enkle m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke dagslystilgangen p\u00e5 ved oppussing. Selv det \u00e5 bruke lysere maling og vindusbehandlinger eller legge til speil og reflekterende overflater kan gj\u00f8re et interi\u00f8r lysere.<\/p>\n\n\n\n Akustisk komfort oppn\u00e5s n\u00e5r et bygget milj\u00f8 gir et tilstrekkelig akustisk milj\u00f8 til at man kan samhandle, arbeide konsentrert og ha nok plass til \u00e5 v\u00e6re i fred.<\/p>\n\n\n\n De samme m\u00e5lene gjelder i boligbygging. Et familiemedlem b\u00f8r rimeligvis kunne konsentrere seg om lekser i ett rom, mens et annet komfortabelt kan f\u00f8re en samtale i et annet rom.<\/p>\n\n\n\n St\u00f8yeksponering, spesielt st\u00f8yforurensning fra utsiden av en bygning, kan ha en overraskende innvirkning p\u00e5 menneskers helse, og den rammer i uforholdsmessig stor grad mennesker som bor i husholdninger med lav inntekt. Forskning utf\u00f8rt av Den europeiske revisjonsretten (ECA) viser<\/a> at \u00abSt\u00f8y for\u00e5rsaker 12 000 for tidlige d\u00f8dsfall og 48 000 nye tilfeller av iskemisk hjertesykdom, bidrar til l\u00e6revansker hos barn, for\u00e5rsaker s\u00f8vnmangel og irritasjon, og koster europeerne anslagsvis 40 milliarder euro per \u00e5r.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Det er komplekst \u00e5 forbedre den akustiske komforten. Politiske tiltak som trafikkstyring og st\u00f8yforskrifter kan v\u00e6re like viktige for \u00e5 redusere st\u00f8yforurensningen som forbedringer av bygninger.<\/p>\n\n\n\n Ved nybygg eller seri\u00f8s oppgradering kan teknologier som st\u00f8yreduserende laminerte gipsplater, akustisk isolasjon eller st\u00f8ydempende vinduer gj\u00f8re mye for \u00e5 redusere lydproblemene i en bygning.<\/p>\n\n\n\n Giovana Martino fra ArchDaily foresl\u00e5r<\/a> en praktisk tiln\u00e6rming til akustiske forbedringer. Hun p\u00e5peker at ingen vanlig bygning noensinne vil bli fullstendig isolert mot st\u00f8y, spesielt med tanke p\u00e5 at tradisjonelle byggematerialer har lite \u00e5 by p\u00e5 n\u00e5r det gjelder akustisk isolasjon.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 i stedet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 isolere en bygning fullstendig, anbefaler hun \u00e5 identifisere hvor problemlydene kommer fra eller sannsynligvis vil komme fra. Strategisk installering av doble vinduer, akustiske paneler, takplater og gummiplater i rom der st\u00f8yen trenger inn, vil bidra til \u00e5 \u00f8ke den akustiske komforten, sier hun.<\/p>\n\n\n\n Ikke alle inngrep trenger \u00e5 v\u00e6re store. Selv enkle tiltak som tepper, tunge gardiner og st\u00f8rre, polstrede m\u00f8bler kan bidra til \u00e5 dempe lyd ved \u00e5 absorbere lydb\u00f8lger i stedet for \u00e5 reflektere dem.<\/p>\n\n\n\n Termisk komfort inneb\u00e6rer at brukerne av bygningen kan gj\u00f8re rommet s\u00e5 varmt eller kj\u00f8lig som det er behagelig for dem. USGBC gir flere detaljer<\/a> og sier at termiske komfortregulatorer \u00abgj\u00f8r det mulig for brukerne, enten det er i individuelle rom eller rom med flere personer, \u00e5 justere minst ett av f\u00f8lgende i sitt lokale milj\u00f8: lufttemperatur, str\u00e5lingstemperatur, lufthastighet og luftfuktighet.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Komfort er selvsagt subjektivt, og mange faktorer som p\u00e5virker den personlige komforten, kan ingen byggherre eller designer gj\u00f8re noe med. If\u00f8lge International WELL Building Institute (IWBI)<\/a> har imidlertid termiske faktorer flere m\u00e5lbare innvirkninger p\u00e5 menneskers helse.<\/p>\n\n\n\n Kalde temperaturer og plutselige temperaturfall er forbundet med redusert lungefunksjon og kan utl\u00f8se astma. IWBI viser til EPAs BASE-studie, som fant at varmere innetemperaturer om vinteren og kaldere innetemperaturer om sommeren var forbundet med bygningsrelaterte sykdomssymptomer.<\/p>\n\n\n\n Luftfuktighet faller ogs\u00e5 inn under termisk komfort. For h\u00f8y eller lav luftfuktighet kan f\u00f8re til luftveisirritasjoner, allergiske reaksjoner og astma, sier IWBI.<\/p>\n\n\n\n IWBI tilbyr praktiske l\u00f8sninger for \u00e5 optimalisere den termiske komforten. De foresl\u00e5r at str\u00e5levarme og -kj\u00f8ling, i stedet for varmluftsystemer, er et godt alternativ for bygningshelsen, ettersom det reduserer allergenene som ellers ville sirkulert gjennom bygningen. De foresl\u00e5r videre at man s\u00f8rger for at HVAC-enhetene er riktig dimensjonert.<\/p>\n\n\n\n De mener at personlig eller lokal kontroll over termiske forhold gj\u00f8r det lettere for beboerne \u00e5 opprettholde sin egen komfort. Lokal kontroll omfatter enkle tiltak som \u00e5pningsbare vinduer.<\/p>\n\n\n\n Oppgradering av isolasjon, bruk av passive kj\u00f8lestrategier som skyggetr\u00e6r og naturlig ventilasjon og riktig dimensjonering av HVAC-systemet er enkle l\u00f8sninger som ogs\u00e5 vil bidra til \u00e5 spare energi.<\/p>\n\n\n\n Enten det dreier seg om nybygg eller oppgradering, vil tetting av luftlekkasjer forbedre komforten ved \u00e5 eliminere trekk.<\/p>\n\n\n\n Hvis det er innenfor budsjettet, kan gulvvarme bidra til \u00e5 \u00f8ke komforten for de som oppholder seg i bygningen, og gi bedre kontroll over de termiske forholdene.<\/p>\n\n\n\n Ergonomi er \u00abvitenskapen om arbeid\u00bb, sier International Ergonomics Association<\/a>. Det er studiet av hvordan mennesker samhandler med arbeidsmilj\u00f8et sitt, b\u00e5de fysisk, kognitivt og organisatorisk.<\/p>\n\n\n\n Professor i arkitektur Buthayna Eilouti sier<\/a> at \u00abhovedm\u00e5let med \u00e5 integrere ergonomi i arkitektonisk design er \u00e5 optimalisere samspillet mellom menneske og bygd milj\u00f8 for \u00e5 \u00f8ke menneskers tilfredshet med det bygde milj\u00f8et og forbedre bygningers ytelse\u00bb. Hun sier at ergonomiske bygninger er \u00abmer menneskesentrerte\u00bb, har bedre ytelse og er mer sosialt b\u00e6rekraftige.<\/p>\n\n\n\n Bruksomr\u00e5dene for ergonomi i bygningsdesign er utrolig mange. I praksis omfatter det alt fra om trappene i gangen er godt nok belyst til at det er trygt \u00e5 bevege seg i dem, til om kj\u00f8kkenbenken er i riktig h\u00f8yde for den som skal lage mat.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8lgelig varierer helsekonsekvensene av \u00e5 oppholde seg i en bygning som ikke er ergonomisk godt utformet betraktelig. Alle de vanlige helsekonsekvensene av d\u00e5rlig ergonomi p\u00e5 arbeidsplassen – som repetitive skader, forstuinger, belastningsskader, fallrisiko, hodepine, kroniske smerter, stress, og listen er lang – kan v\u00e6re i spill for en person som regelmessig interagerer med et rom som ikke er bygget med tanke p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n \u00abSelv om alle menneskelige aktiviteter utf\u00f8res i et bygd milj\u00f8, finnes det bare noen f\u00e5 studier som ser ut til \u00e5 omhandle en metodikk for bygningsdesign basert p\u00e5 en ergonomisk tiln\u00e6rming\u00bb, sier arkitektene Erminia Attaianese og Gabriella Duca.<\/a><\/p>\n\n\n\n Selv om bygningsstandarder som WELL og LEED fremmer helse og velv\u00e6re for beboerne, fokuserer de ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 hvordan selve bygningsmassen samhandler med beboerne p\u00e5 en helsebringende m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n Attaianese og Duca mener at m\u00e5let med ergonomisk bygningsdesign er \u00e5 \u00abskape arbeids- og oppholdsrom som faktisk passer til beboernes behov\u00bb. De mener at brukermedvirkning i bygningsutformingen og en tolkning av ulike brukeres behov fra bygningsdesignerens side vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for at en slik metodikk skal lykkes.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 se p\u00e5 bygningen som et system, mener de at designerne bedre kan optimalisere forholdet mellom brukeren og det bygde milj\u00f8et. De erkjenner at dette er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til n\u00e5r arkitektonisk design er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8lge visse standarder og regler.<\/p>\n\n\n\n Ved nybygg og ombygginger kan man forbedre ergonomien ved \u00e5 fokusere p\u00e5 tiltenkt bruk, brukernes evner, behov, mulige atferd og preferanser, og eventuelle fremtidige tilpasninger som kan v\u00e6re n\u00f8dvendige (for eksempel tiltak for aldring p\u00e5 stedet).<\/p>\n\n\n\n Hovedbilde<\/strong>: Spacejoy<\/a>; Bilde 1<\/strong>: Jos\u00e9 Santar\u00e9m<\/a>; Bilde 2<\/strong>: Kari Shea<\/a>; Bilde 3<\/strong>: Kam Idris<\/a><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Denne veiledningen gir deg en innf\u00f8ring i innemilj\u00f8kvalitet (IEQ). Den er beregnet p\u00e5 alle som er interessert i \u00e5 l\u00e6re mer om hva som utgj\u00f8r et sunt innemilj\u00f8, og hvordan man kan forbedre kvaliteten p\u00e5 innemilj\u00f8et i forbindelse med nye […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":44122,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_uag_custom_page_level_css":"","site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"set","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[2036],"tags":[],"class_list":["post-57206","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gronn-byggepraksis"],"uagb_featured_image_src":{"full":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq.jpg",1400,739,false],"thumbnail":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq-50x50.jpg",50,50,true],"medium":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq-230x121.jpg",230,121,true],"medium_large":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq-768x405.jpg",768,405,true],"large":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq-1024x541.jpg",1024,541,true],"1536x1536":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq.jpg",1400,739,false],"2048x2048":["https:\/\/cdn.shortpixel.ai\/spai\/q_lossy+ret_img+to_webp\/greenbuildingeurope.eu\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/living-room-with-large-windows-green-building-guide-to-indoor-environmental-quality-ieq.jpg",1400,739,false]},"uagb_author_info":{"display_name":"Mary Read","author_link":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/author\/mary-read\/"},"uagb_comment_info":0,"uagb_excerpt":"Denne veiledningen gir deg en innf\u00f8ring i innemilj\u00f8kvalitet (IEQ). Den er beregnet p\u00e5 alle som er interessert i \u00e5 l\u00e6re mer om hva som utgj\u00f8r et sunt innemilj\u00f8, og hvordan man kan forbedre kvaliteten p\u00e5 innemilj\u00f8et i forbindelse med nye […]","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57206","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=57206"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/57206\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/44122"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=57206"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=57206"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/greenbuildingeurope.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=57206"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Inneluftkvalitet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
\n
Hvordan bestemmes IAQ?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Forbedring av IAQ<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n
Belysning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nForbedre belysningen<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Akustikk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
Forbedring av akustikk<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Termisk komfort<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nForbedring av termisk komfort<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Ergonomi<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
Forbedring av ergonomien<\/strong><\/h3>\n\n\n\n